Kirsten

EUs asylpolitikk tar liv

2009-12-02T00:41:00.000-08:00

Justisminister Knut Storberget uttaler mandag 30.11 til Dagsavisen at «Norge kan ikke føre en politikk som skiller seg vesentlig fra andre land i Europa», med henvisning til norsk asylpolitikk. Intervjuet med Storberget bekrefter det vi har fryktet: Norge tør ikke være «best i klassen» når det kommer til asylpolitikk. Det har alvorlige følger for mennesker på flukt.

Særlig alvorlig er det at Norge ikke lenger gjør bruk av humanitærklausulen i Dublin-forordningen, som gir mulighet til å behandle saker i Norge i stedet for å returnere til første mottaksland. Norge hadde tidligere generelle unntak fra regelen for enslige mindreårige asylsøkere og generelt for retur til Hellas. Dette er praksis som Norge har fått berømmelse for av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR), og som Nordisk Råd har anbefalt Norge å fremme som et «best practice»-eksempel til etterfølgelse for andre europeiske land.

Men istedet for å fremme gode eksempler overfor andre europeiske land, har Norge valgt å kaste seg på kappløpet om å ha den strengeste asylpolitikken i Europa. Europa lukker seg hermetisk inne i seg selv, med et regelverk som nærmest umuliggjør å søke asyl på lovlig vis – og der hundrevis av mennesker dør hvert år i sitt forsøk på å ta seg inn i et Europa som er bevoktet av væpnede grensekontroller og fysiske murer.

Vi er enig i ideen om at asylpolitikken bør reguleres på europeisk nivå, blant annet for å unngå at asylsøkere bruker et liv på å hoppe fra land til land uten å oppleve noe annet enn avslag. Felles standarder for asylprosedyrer, mottaksforhold og annet kan også forplikte «verstinglandene» til å føre en mer human flyktning- og asylpolitikk. Men harmoniseringen som er gjort så langt har ikke ført til en bedre praksis i verstinglandene – tvert i mot.

Det er et tankekors at justisministeren virker opptatt av at vi ikke skal krenke menneskerettighetene, men likevel går i mot anbefalingene fra UNHRC – organet som er satt til å overvåke flyktningkonvensjonen. Begrunnelsen er ikke noe bedre enn at andre land ikke følger anbefalingene. Norge gjør seg med det skyldig i at asylsøkere behandles verre enn norske husdyr (se NOAS og Helsingforskomiteens rapport om Hellas) og at enslige mindreårige asylsøkere blir gjort til kasteballer mellom europeiske stater og får en enda større del av sin barndom spist opp av flukt.

Vi imøteser en stortingsmelding om europeisk flyktning- og asylpolikk, og er spente på vurderingene av hva som skal ligge til grunn for den norske politikken. Harmonisering kan være positivt, men da får Norge selv presse litt på for at vi skal ende opp med en politikk vi faktisk liker og ønsker oss selv. Argumentet om at «de andre gjør sånn» holder ikke i det man går inn i alvorlige rettighetsbrudd.

Gratulerer med dagen, barnekonvensjonen!

2009-11-20T07:11:00.000-08:00

I dag er FNs barnekonvensjon 20 år og mye spennende skjer. Mest spennende er lanseringa av vår nye kampanje Go Ratify, som du kan sjekke ut her.

Poster også et innlegg som Kirsty fra studentlaget har skrevet, vi prøver å få det på trykk, men hvis ikke kan det jo komme til nytte her:

Obama må anerkjenne barns rettigheter

Etter 20 år er det i dag bare Somalia og USA som ikke har ratifisert FNs Barnekonvensjon. Det bør vår statsminister minne USAs president om 10. desember.

Barnebursdag
Barn må få en stemme i de voksnes verden. I år fyller Barnekonvensjonen 20 år, en feiring for både vokse og barn. Barn er blant samfunnets mest sårbare, i krig og i fred. Barnekonvensjonen har satt fokus på dette, ved å heve spørsmål om barnas rettigheter opp til nasjonalt og internasjonalt nivå. Ingen annen av FNs konvensjoner har fått så stor oppslutning.

Barnekonvensjonen er en menneskerettighetskonvensjon som ble dannet for å sikre barnas rett til å være barn. Etter et tiår med forhandlinger mellom stater og frivillige organisasjoner ble den til i 1989. I dag er det kun Somalia og USA som ikke har ratifisert konvensjonen.

Liten stemme
Barn er sårbare. Barn blir ofte ikke blir betraktet som individer, men som et vedheng til de voksne, og deres stemme forsvinner i prosesser som er viktige for dem. Selv i Norge er det er ikke en selvfølge å regne med at barn skal påvirke beslutningsprosessen rundt egne liv.

Barnekonvensjonen har ført til at myndighetene i mange land for første gang har begynt å undersøke hvordan det egentlig står til med barn. Ikke som et påheng til deres foreldre, men som individer med egne, stadfestede rettigheter. I 2003 bestemte Stortinget at barnekonvensjonen skulle bli en del av norsk lov. Lovfesting kan imidlertid ikke trylle bort brudd på konvensjonen.

Barnekonvensjonen eksponerer barnas behov som individer for det offentlige lys. Den skal vokte mot at barns behov blir skjøvet til side for å skape plass for de voksne, rasjonelle, kostnadsminimerende samfunnshensyn. Vi trenger den nettopp for å belyse barnets side av saken. Vi tenker kanskje at Barnekonvensjonen er noe som barn i utkanten av vår verden har bruk for, men barnekonvensjonens betydning er høyst levende i vårt eget samfunn. Dette kommer klart fram når barnets rettigheter brytes i omstridte temaer som for eksempel at det sitter mindreårige sammen med voksne i norske fengsler. De som snakker litt lavere må man høre ekstra nøye på.

USA og Somalia utenfor
Barnekonvensjonen er svært anerkjent i internasjonal sammenheng. Ingen annen menneskerettighetskonvensjon har fått så stor oppslutning. Myndighetene som har ratifisert den påtar seg en forpliktelse til å følge opp kravene og standardene som fastsettes og plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barnets rettigheter i Genève. Somalia, et land som per i dag mangler et fungerende styresett, har forståelig nok ikke ratifisert den. Det har heller ikke USA gjort. USA signerte konvensjonen først i 1995, men ratifiseringen har uteblitt.

Det har oppstått stor rabalder rundt dette spørsmålet i USA. Høylytte røster fra den konservative fløyen sår tvil om konvensjonens formål og organisasjonene som støtter den. Lobbyorganisasjoner som Parental Rights hevder at konvensjonen svekker familien som institusjon. Det er en redsel for statlig innblanding i forhold til foreldrerollen og en frykt for at barnekonvensjonen skal underminere hjemmeskoleordningen som man verner så godt om. Videre beskrives FN av de konservative lobbyorganisasjonene som en elitistisk institusjon som ikke har forutsetninger for å ta hånd om sensitive familiesaker. Når argumentene mot barnekonvensjonen stadig jamføres med en påstått trussel mot den amerikanske grunnloven, er det ikke vanskelig å skjønne at polariseringen i denne debatten har direkte gått på bekostning av barn i USA. I dag har 20 amerikanske delstater i USA livsvarig fengselsstraffer for mindreårige barn, noe som klart strider mot Barnekonvensjonen.

Mye av det som hevdes om barnekonvensjonen fra lobbyorganisasjonene i USA er ren løgn. I barnekonvensjonen fremheves foreldreansvaret tydelig, og det står eksplisitt at familien er det viktigste i et barns liv. Det å ratifisere barnekonvensjonen utgjør heller ikke noen trussel mot den amerikanske grunnloven – den er uansett hevet over alle andre lover.

Flaut
Fordi landet er en så betydelig aktør i internasjonale spørsmål, er det særlig viktig at USA skriver under. For et år siden uttalte presidentkandidaten Barack Obama at han syntes det er flaut at USA har somlet så lenge med å ratifisere Barnekonvensjonen. Obama mottar fredsprisen 10. desember, som president i et land som ikke har ratifisert et nesten universelt menneskerettighetslovverk. Et lovverk med stor betydning for amerikanske barn.

Støtt arbeidet
Vi ønsker at USA bidrar til å sette et godt eksempel ved å legitimere arbeidet for barns rettigheter i sitt eget land, og skaper en god plattform for andre land. Vi oppfordrer vår statsminister til å gi uttrykk for vår støtte i arbeidet for barns rettigheter. Barnekonvensjonen setter fokus på et område som kan gjøre det bedre for barn i USA. Men barn i andre land vil om mulig dra enda større nytte av at verdens mektigste stat anerkjenner deres rettigheter. Det handler om å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv fordi de ikke er voksne. Barna må få en stemme og voksne må tale deres sak.

Gratulerer
Vi feirer Barack Obama 10. desember som en fredsprisvinner med mange gode visjoner og intensjoner. Han har vist seg som et historisk symbol på håp og optimisme for den allmenne amerikaner og restaurert USAs ansikt utad. Obama er klar over at han tar imot en pris også for fredsarbeidet han skal gjøre i fremtiden. Etter at optimismens høykonjunktur i Oslo i desember har lagt seg kan fredsprisvinneren godt starte med Barnekonvensjonen. Det er et godt steg på veien for en bedre verden for barn.

Gratulerer, Audun Lysbakken!

2009-10-21T06:28:00.000-07:00

Audun Lysbakken fra SV har blitt ny barne- og liketsillingsminister. Det blir spennende å se hvordan SV vil styre dette departementet. Vi gratulerer Audun, og tror at dette kan bli bra. Audun har vært en viktig samarbeidspartner for PRESS de siste årene, og vi håper han beholder enigheten med oss og omgjør det til gode vedtak i departementet. Jeg har lagt til Audun sin blogg i blogglista mi, den kan du også følge på rettvenstre.no. Les mer om hva PRESS mener om ny regjering her.

Angiveri en del av asylinstituttet

2009-10-20T23:49:00.000-07:00

Jeg har lenge vært usikker på hva jeg mener om det nye forslaget om meldeplikt for ansatte ved asylmottak. Jeg ser noen av argumentene for, selv om det juridisk har flere betenkeligheter i forhold til asylsøkeres rettsikkerhet. Men da jeg leste Marte Michelet sin kommentar angående dette i Dagbladet for et par uker siden ble jeg ganske overbevist om at dette ikke er noen god idè, selv om jeg håper og tror at dette scenarioet er mer enn vi kan frykte. Uansett, godt poeng, les mer her.

Regjeringen uten egenskaper

2009-10-08T00:37:00.000-07:00

Soria Moria 2 er som en dårlig oppfølger til en i utgangspunktet middelmådig film. Der den forrige regjeringserklæringen lovet en human og rettferdig flyktning- og asylpolitikk, skal politikken i kommende periode være konsekvent. Der Soria Moria 1 i det minste lovet (dog ikke gjennomførte) en omsorgsreform for enslige mindreårige asylsøkere, slår SM2 fast at det ikke finnes ressurser i barnevernet til å gjennomføre dette i de neste fire år. Der SM1 forholder lover å forholde seg til UNHCR sine anbefalinger, tar SM2 konsekvensen av at flere har behov for beskyttelse ved å slå fast at det er greit å etablere praksis som er i strid med UNCHR sine anbefalinger. Samtidig skal politikken være i tråd med internasjonale konvensjoner. Konsekvent? Jeg tror ikke det.

Det er et slag i trynet for alle oss PRESS-aktivister å vite at vårt politiske arbeid for enslige mindreårige asylsøkere framover etter sigende vil være nytteløst. Skal vi orke å jobbe med statsbudsjettene? Skal vi fortsette med å male banner og stå foran Statsministerens kontor? Skal vi skrive flere leserinnlegg?

Jeg vet ikke med dere, men jeg orker iallefall ikke å sitte på rumpa og ikke gjøre noe for de foreldreløse asylsøkerbarna i fire år framover. Jeg vil at vi skal fortsette kampen. Kanskje er det mulig å snu Regjeringen. Kanskje finnes det noen der som etterhvert innser hva det er de har valgt.

For asylbarna er det viktig at vi fortsetter kampen. Selv om Regjeringen har gitt dem opp, kan ikke vi gjøre det.

Faktaene vi har ventet på

2009-09-23T13:16:00.000-07:00

Nei, det er ikke sånn at 90% av alle asylsøkere som kommer til Norge bevisst skjuler sin identitet. UDI viser til at man kan snu dette tallet på hodet. Takk, Ida Børresen i UDI, for at dere bruker ressurser på å rydde opp i asyldebatten. I motsetning til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Politiets Fellesforbund, som bruker tid på å rote til debatten sånn at den passer inn i deres verdensbilde.

Fakta finnes her:

Jens eller Jensen?

2009-08-10T09:29:00.000-07:00

PRESS har gjennomført en undersøkelse blant førstekandidatene til de politiske partiene om holdningene til enslige mindreårige asylsøkere. Det ser ut som om asylbarna får det bedre med Jensen enn med Jens etter valget. Les pressemeldinga vår:

- Arbeiderpartiet er bremseklossen for asylbarna

PRESS – Redd Barna Ungdom har gjennomført en undersøkelse blant de politiske partienes førstekandidater i alle fylker, for å finne ut hvilke partier som er mest positive til at enslige mindreårige asylsøkere skal få sin omsorg ivaretatt av barnevernet. Verst ut kommer Arbeiderpartiet, der ingen av førstekandidatene har svart at de ønsker en overføring av omsorgsansvaret.

Hva er det Arbeiderpartiet er i ferd med å utvikle seg til å bli? Dette partiet gikk inn for at asylbarn skulle ha de samme rettighetene som norske barn i den mye omtalte Soria Moria-erklæringen, men nå ser det ut som at asylbarna bare kan grue seg til en eventuell Soria Moria 2, sier leder i PRESS, Kirsten Kvalø.
Riktignok har de eventuelle regjeringspartnerne SV og SP en høy svarprosent, hvor alle svar slår fast at kandidatene er positive til omsorgsoverføring, men vi frykter at et dominerende Arbeiderparti kan bety spikeren i kista for den etterlengtede omsorgsreformen, uttaler Kvalø.

Partikandidatene ble forespurt om de ønsker en overføring av omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne fra UDI til barnevernet, og om de ønsker å jobbe for dette dersom de kommer inn på Stortinget. Best ut kommer partiet Venstre, hvor 13 av 19 kandidater har svart at de ønsker at enslige mindreårige skal få sin omsorg ivaretatt av barnevernet. SV og Rødt ligger hakk i hel med henholdsvis 12 og 11 positive svar. Kvalø forklarer hvorfor en omsorgsreform er så viktig:

Vi snakker om den viktigste barnepolitiske saken i Norge gjennom flere tiår. Dette er barn som har flyktet fra krig, tortur og forfølgelse, og som bærer med seg erfaringer vi ikke kan forestille oss. Flere titalls NGO-er og fageksperter har uttalt seg om viktigheten av en god og trygg omsorg for denne gruppen barn, og Regjeringen har også fått kommentarer fra FNs ekspertkomitè for barns rettigheter om at staten diskriminerer disse barna. Vi er også klar over at det kom flere barn enn man hadde forventet, men det er ingen god grunn til å legge hele reformen på is, slik det ser ut nå, sier Kvalø.

PRESS sin undersøkelse viser også at Fremskrittspartiet er svært positive til at asylbarn skal få en bedre omsorg. 9 av 19 førstekandidater for Frp har svart at de ønsker en omsorgsreform, og at de ønsker å jobbe for dette på Stortinget. Dette plasserer Frp som fjerde beste parti for asylsøkerbarna.

Skal man dømme etter vår undersøkelse ser det ut til at asylbarna i Norge får det bedre med Jensen enn med Jens etter valget. Dette bør være et tankekors for Arbeiderpartiet, som uttaler at de bygger sin politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Jeg imøteser gjerne en forklaring på dette fra Arbeiderpartiet, avslutter Kvalø.

Stor suksess med barnerettighetsfestival

2009-08-06T10:12:00.001-07:00

150 ungdommer, Barneombudet, Barne- og Likestillingsdepartementet, bannermaling, rettighetsballoner, fotball, sekkeløp, teatergruppa Opplysningskontoret, konserter med Japee and the Funk Minority, Jester og Don Martin og Gatas Parlament. Det finnes ingen bedre måte å feire at Barnekonvensjonen er 20 år!

Bilder fra aksjon utenfor Arbeids- og Inkluderingsdepartemente

2009-07-20T08:43:00.000-07:00

Flere har etterlyst litt bilder her på bloggen, og jeg er enig i at det er et forsømt område! Her kommer derfor noen bilder fra en veldig kul aksjon vi hadde i forrige uke, sammen med Unge Venstre, KrFU, Rød Ungdom, organisasjonen Grenseland, partiet Rødt og Sosialistisk Ungdom. Vi har alle sammen reagert på hvordan flyktning- og asylpolitikken har utviklet seg under den rød-grønne regjeringen. De lovet oss jo en human, rettsikker og solidarisk asylpolitikk, og ville ha et særlig fokus på enslige mindreårige asylsøkeres situasjon. Det har ikke blitt sånn i praksis, derfor rettet vi på Soria Moria-erklaringa med rød penn, og overleverte resultatet til statssekretær Laila Gustavsen fra AID, for å illustrere hvordan asylpolitikken ble i praksis. Hun var ikke helt enig med oss, men hva kan man vente fra den kanten...

Asyldebatt på ville veier

2009-07-20T08:37:00.000-07:00

Lenge siden jeg har blogget nå, men her kommer et innlegg jeg har skrevet sammen med Mari Eifring, leder i Rød Ungdom. Det er viktig å bruke krefter på å si fra når asyldebatten tar så stygge vendinger som den har gjort i sommer:

Asyldebatt på ville veier

Årets agurksesong har gått hardt utover asylpolitikken. Vi har kommet til det punktet hvor vi debatterer hvorvidt det er en god idé å sende asylsøkere til Afrika uansett hvor de kommer fra, og om vi ikke egentlig bare kan kaste ut alle asylsøkere som kommer hit. Heldigvis er det et langt stykke igjen før vi er der i praktisk politikk, og det blir neppe aktuelt å sende asylsøkere på første fly til Tanzania uansett hva slags regjering vi ender opp med etter Stortingsvalget. Men likevel ser vi at de ekstreme debattantene lykkes med det som er målet, nemlig å male asyldebatten enda en nyanse brunere.

For jo mer ekstremt Frp og dels Høyre går ut, jo mer snubler regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen etter. Høyresida legger ut agnet, og de rødgrønne biter på, gang på gang. Derfor snakkes det ikke lenger om asylsøkere eller flyktninger som kommer hit, vi hører bare om den store ”asylflommen” eller ”asylstrømmen” som tilsynelatende renner konstant inn over landet. Alle partiene er enige i premisset om at ”asylflommen” må stoppes med alle midler før demningen Norge brister, og hele samfunnet risikerer å bli oversvømt. Dermed er det til slutt ikke noen motsetninger igjen i debatten, og det diskuteres kun hvor hardt det skal strammes inn, og hvor langt man kan gå i å innføre nye inhumane tiltak. De rødgrønne har ikke bare forflytta seg over på høyresidas banehalvdel, det ser til og med ut som de er i gang med å bytte drakter.

I en sådan stund er det fristende å spørre hva som egentlig skjedde med regjeringens forpliktelser til Soria Moria-erklæringen. I 2005, etter at Erna Solberg som kommunalminister hadde gjort forholdene for asylsøkere i Norge så ulevelige at hun gjorde seg fortjent til kallenavnet ”Jern-Erna”, ble vi lovet en etterlengtet ny kurs. Derfor var gleden stor da vi i Soria Moria-erklæringen kunne lese følgende lovnader: «Regjeringen vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Regjeringen vil sørge for samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingforvaltningen. Regjeringen vil forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.»

I dag, fire år senere, ser vi at praksis er noe helt annet. Vi ser at regjeringen tvert imot fører en flyktningpolitikk som ikke tar hensyn til UNHCRs anbefalinger. Regjeringen har laget utlendingspolitikk som er i strid med FNs barnekonvensjon, og dessverre har også regjeringen forverret vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og ikke overført omsorgsansvaret for disse til barnevernet. Med andre ord har Soria Moria-kursen som i et eventyr blitt forvandlet til en blåkopi av Jern-Ernas harde regime.

I konkurransen om å ha den strengeste asylpolitikken i Europa har regjeringen latt det gå hardt ut over de aller mest sårbare; de enslige asylsøkerbarna. I frykt for å framstå som «liberale» har Jens & co laget regler for disse barna som er klart i strid med FNs barnekonvensjon, og totalt fraveket konvensjonens sentrale prinsipp om barnets beste. Vi kan ikke se at det er til et foreldreløst asylsøkerbarns beste å få en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til fornyelse, som gjør at de blir pælmet ut av landet når de fyller 18 år. Det er også svært betenkelig at regjeringen tar i bruk DublinII-forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere, som gjør barna til kasteballer mellom europeiske land som kan ha svært avvikende standarder for behandling av barn.

Vi trenger en regjering som tør å stå opp for sin egen politikk og følge sine erklæringer. For uansett hvor mye regjeringen strammer inn asylpolitikken, vil Frp alltid komme med utspill om at regjeringa ”ikke har gjort noe som helst” for å stoppe «asylflommen» til Norge. Konkurransen om den kjipeste asylpolitikken er det nemlig Frp som vinner uansett, derfor ville regjeringa heller tjent på å føre den politikken de selv lovte velgerne i 2005 og som velgerne ville ha, enn å løpe andpustne bak Frp og ende opp som tapere.

Sleipt av reklamebransjen

2009-05-08T08:30:00.000-07:00

Nettsiden gratisklaer.no er det siste tilskuddet i nye former for markedsføring. Ved å skape et "sosialt forum" skal folk lures til å gi fra seg mengder med opplysninger om seg selv, i bytte mot poenger som igjen kan gi gavekort på klær. Problemet oppstår når barn ned i niårsalderen, uten forutsetninger for å forstå at man her skal være på vakt, legger ut bilder og informasjon om seg selv. I verste fall snakker vi her om en stor database for folk som er interessert i å komme i kontakt med svært unge jenter.

For å bli medlem på siden må man registrere seg med fullt navn, adresse, postnummer og bosted. Det framkommer ingen steder hvem som får tilgang på disse opplysningene og hvordan de skal brukes. Som registrert medlem kan man begynne å samle på poeng, ved å invitere flere venner, og ved å delta i konkurranser som går ut på å se på firmalogoer, annonser eller liknende. Laster du opp bilder av deg selv og oppretter en bildedagbok, genererer det masse poeng. Poengene kan etter en viss sum innløses i gavekort i ulike kleskjeder.

Vilkårene for deltakelse i dette "sosiale mediet" er imidlertid litt uklart. Det framkommer etter en forespørsel at barn under 18 år ikke kan motta gavekort på klær, uansett hvor mange poeng de har samlet. Det er imidlertid ingen ting som hindrer barn føst etter 1991 å registrere seg og delta i konkurransene og aktivitetene på siden. Med andre ord: nettstedet har ingen skrupler med å la barn utsettes for svært pågående markedsføring, fordekt som konkurranse og morsomme aktiviteter.

Prisen barna må betale for dette kan være høy. Omfanget av internettrelaterte overgrep i Norge er stigende, og et problem det er vanskelig å kontrollere. Barn er ofte i forkant av utviklingen når det gjelder bruk av sosiale medier. Voksne forstår ofte ikke omfanget av hva de må lære barna sine for å unngå ubehageligheter på nett. Misforholdet mellom barnas bruk og foreldrenes kompetanse er et problem vi har vært klar over i lengre tid, og som mange begynner å ta inn over seg. Da er det bransjens ansvar å ta høyde for hvilke utfordringer som kan oppstå når barn bruker tjenester, og sørge for å beskytte barna, heller enn å utnytte dem i markedsføring på en helt tankeløs måte.

Misbruk av barnekonvensjonen

2009-03-23T06:28:00.000-07:00

Fra tid til annen ser jeg at det refereres til Barnekonvensjonen i sammenhenger der denne ikke er relevant. Et eksempel er debatter om ny ekteskapslov.

I dagens papirutgave av Vårt Land skriver stipendiat i filosofi Nina Karin Monsen om ekteskapsloven, og kritiserer omtrent alle som har uttalt seg i forkant av vedtaket i Stortinget om felles ekteskapslov som likestiller homofile og heterofile ekteskap. Monsens virkelighetsforståelse bygger på hennes kristne livssyn, og det er med dette utgangspunktet hun skriver kronikk.

Som leder i PRESS tar jeg ikke stilling til religiøse argumenter for eller mot felles ekteskapslov. PRESS mener ingen ting om felles ekteskapslov. Men når debattanter synser om barnekonvensjonen for å skjule sin egentlige agenda i et innlegg er det vår jobb å si fra.

Monsen sier i sin kronikk at "modernisering" av familien pulveriserer barnas menneskerettigheter. Monsen utdyper ikke hvilke rettigheter som pulveriseres i likekjønnede ekteskap versus heterofile ekteskap, men underbygger sin påstand med flere påstander som at "likekjønnede ekteskap oppløser familien, påfører barn tap, sorg, uvitenhet og stumhet".

Jeg kan på stående fot svare, og si at ingen av barnekonvensjonens 42 artikler kan ansees som brutt ved at barnet vokser opp i et likekjønnet ekteskap. Dette kan jeg gjerne utdype, men bruker ikke tid og plass på dette her. Men jeg antar at Monsen sikter til barnekonvensjonens artikler som regulerer barnets rett til familie og omsorg fra foreldre. Jeg vil gjengi utdrag fra de relevante artiklene for å tilbakevise at dette kan brukes som argument mot likekjønnede ekteskap og foreldrepar.

Først: I Barnekonvensjonen brukes det kjønnsnøytrale ordet "foreldre". Ordene "mor" eller "far" finnes ikke i konvensjonen. "Foreldre" er heller ikke presisert som de biologiske foreldrene. I norsk lovverk er definisjoner på foreldreansvaret gjennomført i barnelovens paragrafer 2-9, som åpner for at flere en de biologiske mor og far kan ha foreldreansvar fra fødselen av. Barn har derfor i prinsippet ingen rett til å ha en mor og en far som sine omsorgsgivere.

Barn har imidlertid rett til omsorg fra begge sine foreldre, og staten plikter å legge til rette for at foreldre og barn ikke blir atskilt fra sine foreldre unntatt når dette er til barnets beste. Dette er nedfelt i konvensjonens artikler nr. 9 og 18. Igjen - ingen steder kan det leses at dette gjelder mor og far.

Barnekonvensjonens artikkel 2 slår fast barns rett til å bli beskyttet mot diskriminering. Denne artikkelen er interessant i denne sammenhengen, da det står at barn skal beskyttes mot "diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk" og en hel del andre parametre man ikke skal diskrimineres etter. Slik jeg tolker denne paragrafen er det altså lagt inn et vern i barnekonvensjonen mot diskriminering av barn på bakgrunn av foreldres kjønn. Det igjen er et argument mot å bruke barnekonvensjonen til å underbygge argumenter mot likekjønnede ekteskap.

Barnekonvensjonen har vokst seg viktig iløpet av de snart 20 årene som har gått siden FN vedtok barns universale mennekserettigheter. Det er viktig å bruke barnekonvensjonen som et aktivt verktøy for mennesker med makt og for lobbyistene på utsida, i spørsmål som angår barn. Men barnekonvensjonen bør ikke brukes feilaktig, og når agendaen er en annen enn å fremme barnets interesser. Det svekker konvensjonens status.

Håp om ratifisering i USA?

2009-03-11T02:09:00.001-07:00

Halvannen måned er gått siden Barack Obama ble innsatt som president i USA. I barnerettighetsmiljøet har det knyttet seg stor spenning til om Obama vil ratifisere FNs konvensjon om barnets rettigheter, som USA sammen med Somalia er alene om å ikke ha gjort.

Jeg har tidligere skrevet om dette på bloggen her, og nevnt at dette spørsmålet ikke ble diskutert i stor skala under valgkampen i fjor høst. Men nå har vi funnet litt mer info:

Her er en interessant artikkel om senator Boxers holdning til Barnekonvensjonen, og her kan du se en video fra valgkampen der begge kandidatene blir stilt spørsmål om eventuell ratifisering, der Obama lover å se om igjen på dette.

Du kan også glede deg til neste nummer av Larm, der jurist og barnerettighetsekspert Elin Saga Kjørholt har skrevet et dypdykk om hvorfor USA ikke ratifiserer barnekonvensjonen!

Om barn og engasjement

2009-01-29T04:12:00.000-08:00

Ny Tid publiserte 12.01 en kommentar fra ansvarlig redaktør Magne Lerø, med tittelen "Misbruk av barn". Lerø kommenterer demonstrasjoner den siste tiden, hvor det har deltatt barn. Hans inngang til debatten er diverse kommentarer om barns deltakelse i voldelige demonstrasjoner, der barn ble utsatt for tåregass og sammenstøt med politiet. Sålangt er jeg enig med Lerø. Men deretter sporer han av.

Lerø mener at barn ikke har noe å gjøre i et demonstrasjonstog uansett, og han mener at tenkningen om barns rettigheter er i ferd med å spore av. Jeg siterer:

"Barn har ikke fulle borgerrettigheter. De har ikke stemmerett. De er ikke myndige. Barn forholder seg til sine foreldre. Når de sendes på gaten, er det for å fremme foreldrenes syn. Barn i denne alderen har ingen selvstendig mening eller forutsetning for å forstå hva Midt-Østen konflikten handler om. Like så lite som de har forutsetninger å opptre som politiske aktører i det offentlige rom, enten det skjer i form av deltagelse i en debatt eller at de bruker sin ytringsfrihet."

Videre:

"Det er når barna blir tenåringer de har forutsetninger å forstå de kompliserte sammenhengene dagens aktuelle politiske spørsmål er vevd inn i."

For det første: Tenåringer er også barn, helt til 18-årsdagen. Dette er Barnekonvensjonen, dette er norsk lov og det er myndighetsalderen. For det andre: barn har rett til å si sin mening og å bli hørt. Dette prinsippet har fått sin egen artikkel i Barnekonvensjonen.

Lerø mener at dersom et barn mener noe, har han eller hun fått meningen fra noen andre, fortrinnsvis foreldrene sine. Er det sånn da at når et menneske over 18 år mener noe, har vedkommende funnet opp meningen selv? Nei, sånn er det selvsagt ikke. Vi leser, ser på TV, lærer på skolen eller arbeidsplassen, snakker med folk og lar oss engasjere - alle sammen. Skal barn da nektes å uttrykke sitt engasjement?

Det er faktisk helt naturlig at et barn lar seg opprøre over krigen i Gaza. Du trenger ikke studiepoeng i Midt-Østen-kunnskap for å forstå at dette er galt, og ha et ønske om å gjøre noe. Empati er en sterk og viktig verdensmakt, som barn ofte er i bedre stand til å utnytte enn oss voksne.

Da jeg var ti år, brukte jeg skoleferier på å bake kaker og selge dem til inntekt for barna som sultet i Sudan. Da jeg var 13 skrev jeg leserbrev mot rasisme. Da jeg var 15 aksjonerte jeg mot oljeutvinning utenfor kysten i landsdelen min. Da jeg var 17 aksjonerte jeg mot å kaste asylsøkere med avslag på gata. Da jeg var 18 brukte jeg stemmeretten min i Stortingsvalget - og jeg var ikke ett sekund i tvil om hva jeg skulle stemme, selv om det var noe annet enn det foreldrene mine stemte.

Dersom noen noengang iløpet av denne tiden hadde fortalt meg at det jeg drev med var dust og at jeg måtte vente noen år til jeg forto alt, hadde jeg kanskje ventet. Da hadde jeg ikke vært leder i PRESS i dag. Jeg hadde heller ikke hatt den samme foutsetningen for å bruke stemmeretten min. Jeg hadde antakelig ikke skjønt greia med å engasjere seg i voksen alder. Og jeg hadde utrettet mindre for verden - for ja, jeg tror at mitt engasjement har betydd noe for noen andre enn meg selv.

Lerø mener også at det å spørre et barn om statsbudsjettet og endringer i barneloven kan være søtt, men det betyr null og niks, og er bare krydder. Jeg mener tvert i mot at barns meninger i saker som angår dem er en veldig viktig ingrediens i demokratiet, i likhet med bønders meninger i jordbruksreformer og arbeidstakeres meninger i lønnsoppgjør.

Det er riktig at det kan være meningsløst å spørre ut barn på et akademisk språk om generelle tendenser i en eller annen lov. Men innholdet i politikken angår da barn i aller høyeste grad, og så lenge man tilrettelegger for dialog med barn kan man få svært fruktbare meninger fra barn om det de er eksperter på.

Ytringsfrihet for enhver pris?

2008-12-08T14:46:00.000-08:00

I dag var det folkemøte på Tverlandet i Bodø kommune om etablering av nytt asylmottak. Motstanden, som for øvrig har kommet godt til syne gjennom diverse nett-debatter, har nå fått ansikt. Ikke bare ett ansikt, men ganske mange.

Bodø PRESS møtte opp på møtet for å gjøre sitt for å klargjøre en del ting og fortelle om asylsøkende barn og hvilket ansvar vi har for disse. Dessverre er deler av tverlandets befolkning så kalde om hjertet at dette ikke nådde inn.

For et år siden sa de som led av fremmedfrykt at: "jeg er ikke rasist, men..."
I dag har de droppet å gjemme seg bak den setninga. Jeg har ikke noe lyst til å publisere det folk sier i debattforum i dag.

Jeg lurer veldig på hva debattredaktører trekker som grense for hva som er greit og hva som ikke er greit å si i en debatt. Jeg har selvsagt respekt for ytringsfriheten, men jeg kjenner at jeg ikke har noe lyst til at asylsøkere skal lese dette. Grensene for hva som skal tillates av ytringer blir stadig forflyttet.

Bodø PRESS er vanvittig tøffe som tør å kjempe asylbarns kamp på møter der de risikerer å møte kjentfolk på den andre siden av bordet. Vi trenger flere som dem!

Et mer uavhengig barneombud

2008-11-26T01:44:00.000-08:00

Husker du stormen rundt oppnevnelsen av Barneombudet tidlig i år? La oss ta en kort repetisjon: Reidar Hjermann hadde sittet som barneombud i en periode à fire år, og en ny åremålsperiode ble utlyst. Etter Lov om barneombud har hvert barneombud anledning til å sitte i to perioder à fire år. Det ville også Reidar, så han søkte stillingen da den ble utlyst for ca. et år siden.

Det hører med til historien at PRESS ringte til Barne- og Likestillingsdepartementet da stillingen ble utlyst, på vegne av en kandidat til stillingen. Da fikk vi opplyst om at det trolig var lite poeng i å søke stillingen, ettersom det lå i kortene at Reidar kom til å bli reoppnevnt som praksis hadde vært for alle de foregående barneombudene.

8. februar kom bomben: Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen offentliggjorde utnevnelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. PRESS benyttet oppmerksomheten rundt utnevnelsen til å påpeke at måten departementet utnevner barneombud på ikke er særlig heldig for ombudets uavhengighet. Det er vanskelig å være vaktbikkje ovenfor sin arbeidsgiver, var vårt mantra.

PRESS fikk mye oppmerksomhet, og flere begynte å sette søkelyset på ombudets uavhengighet. Ordet "vaktbikkje" ble nevnt i hver eneste sammenheng man snakket eller skrev om Barneombudet, og snart visste hele nasjonen at FN hadde vært kritisk til måten Norge utnevner sine Barneombud på.

Snart tok saken en mer tabloid vinkling, da det ble kjent at statsråden og det nyoppnevnte Barneombudet var noe i nærheten av omgangsvenner. Saken antok nå uante dimensjoner og folk så for alvor behovet for et uavhengig barneombud. Media startet tidenes heksejakt, og saken endte blodig da Manuela Ramin-Osmundsen måtte sitte på pressekonferanse sammen med statsministeren og innrømme at hun hadde løyet for ham, og at hun derfor valgte å gå fra statsrådposten.

Få timer etterpå valgte også Kraby å trekke seg. På en uke hadde man fått et nytt barneombud, mistet en statsråd og deretter mistet det nye barneombudet. Hva nå?

For mange var det naturlig at det sittende barneombudet Reidar Hjermann burde få en oppreisning for Manuelas vennetjeneste-oppnevning av Ida Hjort Kraby. Hundrevis av kommentarer og innlegg fremhevet den stakkars skadeskutte Hjermann som det eneste barneombudet som var nasjonen verdig. PRESS mente at man ikke bare kunne reoppnevne hjermann uten noen ny søknadsprosess, når alle var enige om at den forrige prosessen hadde vært skandaløs. I tillegg var vi ikke hundre prosent fornøyd med det Hjermann hadde fått til i sin første periode, og vi ville derfor at han skulle bli vurdert mot andre kandidater igjen.

Dette utspillet var trolig medvirkende til at stillingen ble lyst ut på nytt. Departementet benyttet nå et profesjonelt rekrutteringsbyrå, og prosessen endte i at Hjermann ble reoppnevnt, og barneombudet fikk endelig ro til å jobbe for barn.

For vår del har det ikke stoppet der. Det er fortsatt et problem at barneombudet blir ansatt av de som ombudet skal passe på. "Vaktbikkje i bånd" har blitt en kjent metafor for dilemmaet. Vi hadde også et møte med Hjermann på vårparten, der han innrømmet at hele reoppnevningsprosessen gjorde at han ikke hadde så lett for å gå ut mot Barne- og Likestillingsdepartementet.

Etter striden om Barneombudet leverte Erna Solberg og Olemic Thommessen fra Høyre et privat forslag om å utrede utnevnelsen av de statlige ombudene, for å styrke deres uavhengighet. Dette har resultert i et forslag fra regjeringen om å endre lovene slik at både Barneombudet, Forbrukerombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet skal få sitte i bare en periode à seks år - uten mulighet for reoppnevning.

Dette er et godt stykke på veien for å sikre ombudenes uavnegighet. Fortsatt gjenstår det å se på hvorvidt utnevnelser bør foretas av departement eller ikke. Et annet aspekt er at barn ikke har noen stemme i prosessen med å utnevne sin talsperson. Det høres kanskje uoverkommelig ut å legge til rette for det, men se til Irland: der er det nasjonale Barne- og Ungdomsrådet tungt inne i prosess og avgjørelse før det utnevnes nye ombud.

Barneombudet er en norsk oppfinnelse. Det skulle bare mangle at vi er et foregangsland for et godt fungerende ombud. Fortsatt må radikale endringer til, og vi skal presse på videre. Departementets lovforslag tar oss et langt steg framover!

Mangfolds- og ekskluderingsåret 2008

2008-11-18T01:19:00.000-08:00

2008 skulle være det store mangfolds- og inkluderingsåret. Så langt i år har jeg lagt merke til en ting som representerer denne satsninga, nemlig nettsida www.nyorge.no, som det for tiden er reklame for på trikker og t-baner i Oslo. Nettsida er en slags guide til hvordan minoriteter kan få seg jobb i kulturlivet, eller noe sånt. For å være helt ærlig er det litt vanskelig å skjønne intensjonen med denne siden. Men jeg er sikker på at den har kostet staten noen millioner kroner.

Derimot har det skjedd mange ting på ekskluderingsfronten i Norge i 2008. For eksempel la Regjeringen fram 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken, som forklares med at det er viktig å sende signaler til de vi ikke vil ha i Norge. Ifølge media skyller en "asylflom" inn over Norge (som om det var en naturkatastrofe). Hele 15 000 mennesker antas å finne veien til Norge. Derfor må Regjeringen bryte barns rettigheter, ved for eksempel å holde barn borte fra foreldrene sine i minst fire år, eller å sende enslige mindreårige asylbarn tilbake til krigsherja områder når de fyller 18 år.

Regjeringen fant heller ingen midler til å gi enslige asylbarn omsorg under barnevernet, som de faktisk har rett til, i 2008. Enslige asylbarn skal fortsette å bo på asylmottak i uoverskuelig framtid. Dette er ikke god inkluderingspolitikk.

I statsbudsjettet for 2008 er denne "satsningen" på inkludering og mangfold øremerket 36,2 millioner kroner. Som altså har resultert i en nettside. I tillegg "vil etablerte institusjoner og ordninger bli utfordret til å utvikle en flerkulturell aktivitetsprofil i 2008 innenfor sine respektive budsjettrammer", ifølge en egen stortingsmelding om mangfolds- og inkluderingsåret 2008.

Hurra for Norge!

Hva nå, USA?

2008-11-04T02:38:00.000-08:00

USA er ett av to land i verden som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen. Ikke fordi de ikke har mulighet, men fordi de ikke vil.

Det andre landet som ikke har ratifisert er Somalia, hvis du lurte. Somalia har vært mer eller mindre uten styresmakt en del år, og det gjør det litt vanskelig å ratifisere en bindende konvensjon.

USA, for sin del, skylder litt på føderalstatsystemet som gjør det vanskelig å overprøve med nasjonalt bindende konvensjoner. Men mange er også helt ærlige om at barnekonvensjonen bare ikke passer inn i det amerikanske samfunn. Stikkord: abort ved tenåringsgraviditet, foreldres rettigheter, bruk av barn (altså mennesker under 18 år) i krigshandlinger, dødsstraff for barn, adgang for barnevernet til å ta barn med makt, barns medvirkning.

Er vi virkelig SÅ forskjellige?? Er et flertall av innbyggerne i USA FOR dødsstraff for barn og MOT barnevern? Ja, konvensjonen ER radikal på mange måter, men 190 av 192 land er enig i innholdet og at rettighetene kan være med å sikre en felles stndard for hvordan vi skal behandle barn.

I dag velges USAs nye president. Det betyr kanskje nye muligheter for å vurdere ratifisering av barnekonvensjonen? Jeg brukte to minutter i dag til googling for å prøve å finne ut om barnekonvensjonen har vært et tema i valgkampen hos noen av kandidatene. Det mest relevante jeg fant var et innlegg på en konservativ, katolsk hjemmeside som hevdet at med Barack Obama som president ville det være fritt fram for sosialistiske bevegelser å presse gjennom radikale dokumenter som barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og andre styggedommer.

Det er ingen nyhet at USA har stor påvirkning på hele resten av verden, på godt og vondt. Dette gjenspeiles i den voldsomme interessen for den amerikanske valgkampen her i Norge. Kanskje kan en eventuell ratifisering i USA gjøre at resten av verden blir flinkere til å følge opp barnekonvensjonen i eget land? Noe videre analyse har jeg ikke kompetanse til å begi meg inn på. Derimot regner jeg det for sikkert at ratifisering av barnekonvensjonen i USA kan gjøre livet til USAs 80 millioner barn bedre, og det bør jo være grunn nok til å ratifisere?

Godt valg!

Kidsa har alltid rett til asyl, sjølsagt!

2008-10-31T04:14:00.000-07:00

Her er en liten video fra fellesdemoen/singelslippet 25. oktober. Dette var en demonstrasjon som samla 40 organisasjoner og 1000 mennesker som er mot Regjeringens innstramminger i asylpolitikken. PRESS fokuserte som vanlig på hvordan dette går ut over barn. Som kjent har vi fått med oss gutta i Gatas Parlament som har laga to sanger om asylpolitikk som vi har gitt ut sammen med dem. Singlene kan kjøpes for 20 kroner hos PRESS, eller så kan man melde seg inn (det koster også 20 kroner) og få den helt gratis!

Man lyver ikke til barn!

2008-10-22T23:32:00.000-07:00

7. oktober ble Statsbudsjettet for 2009 publisert. Denne publikasjonen er intet mindre enn spikeren i kista for prosjektet med overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til Barnevernet.

Statsbudsjettet for 2009 inneholder IKKE midler til bygging av omsorgssentre for enslige mindreårieg asylsøkere mellom 15 og 18 år. Jeg spør meg hva i all verden som skjedde med de 5 millionene man fikk for å "forberede" omsorgsovertakelse i 2008? Departementet mener at overføring ikke er faglig forsvarlig akkurat nå. Det synes jeg er en merkelig analyse, når Randi Reese som er fagforeningsleder for barnevernspedagoger mener at barnevernet er absolutt kompetente til å ha ansvaret for denne gruppen barn.

Politikere har fått gjentatt kravene om bedre omsorg for flyktningbarn i årevis. NGOer har presset på, Barneombudet har presset på, FN har presset på, barn har presset på. Etter hvert har flere og flere blitt enige med oss. I Soria Moria-erklæringen av 2005 lover den rød-grønne Regjeringen å overføre omsorgsansvaret for alle EMA til barnevernet. Dette løftet kan vi se bort fra. Den rød-grønne regjeringen har ingen flere statsbudsjett igjen for å oppfylle løftet, og innfri asylbarns rettigheter.

Dessverre er det ingen nyhet at politikere bryter løfter. Derimot er de fleste enige om at man lyver ikke til barn. Mange barn som bor på mottak har sittet der i årevis og ventet på at deres rettigheter skal innfris. De var lovet en bedre omsorg i 2009. Nå er det ingen som vet om det kommer til å skje noen gang.

Sist jeg leste Barnekonvensjonen, sto det da vitterlig i artikkel 1 at barnealderen gjelder opp til 18 år. Den rød-grønne Regjeringen har funnet nye måter å tolke dette på. Om man er mellom 15 og 18 har man visst ikke særlig behov for barnerettigheter. Spesielt ikke hvis man er foreldreløs flyktning fra et krigsherjet land. Regjeringen skal neste år få kommentarer fra FNs barneretskomitè om hvordan de oppfyller barns rettigheter. Man kan vel ikke si annet enn at de har stilt seg lagelig til hogg.

"Viljen er en verdensmakt", sier Henrik Ibsen. Alle VET at det er mulig i Norge, både økonomisk og faglig, å gi asylsøkerbarn den omsorgen de har rett til. Det er viljen det skorter på, og for meg er det det som skuffer mest.

PRESS hadde planlagt å dra til Hvalstad asylmottak 7. oktober for å feire med barna på mottaket, hvis det gikk som vi forventet og vi kunne se fram mot en omsorgsovertakelse. Vi hadde ikke noe lyst til å dra og fortelle at det ikke gikk sånn. Derfor fikk barneminister Anniken Huitfeldt togbillettene våre. Vi krever at hun personlig drar rundt til alle landets asylmottak for enslige mindreårige og forteller hvorfor det ikke finnes vilje i Regjeringen til å gi barna den omsorgen de har rett til. Jeg ønsker henne lykke til.

Hola fra Nicaragua

2008-10-11T06:47:00.000-07:00

Jeg er for tiden i Nicaragua paa prosjektreise sammen med hovedstyret til Redd Barna, som jeg er medlem av. Vi er her for aa faa et inntrykk av Redd Barna sitt programarbeid. Nicaragua er en av tre land der Norge er saakalt Managing Member, det betyr av vi har ansvar for programmet paa en maaate paa vegne av den internasjonale Redd Barna Alliansen.

Nicaragua-programmet er et utrolig spennende program! Folkene som jobber paa landkontoret her er innmari kompetente og kule. Vi har faatt reist litt rundt i Nicaragua og sett ulike prosjekter med bred tematisk variasjon. Her er prosjekter om hvordan beskytte seg i naturkatastrofer, det er utdanning og hjelp til funksjonshemmede barn, det er helsearbeid og mye mer.

For meg er det beste med hele programmet at det er saa opptatt av paavirkning og langsiktige loesninger. Redd Barna har lokale samarbeidsorganisasjoner som paavirker kommunale budsjetter til aa bruke mer paa utdanning og helse, og det er i det hele tatt en bra tankegang omkring plassering av ansvar for barnerettigheter hos myndighetene. Det er ogsaa veldig morsomt aa hoere hvordan alle snakker om barnerettigheter her; ordfoerere, skolebarn, laerere, sivilforsvaret, alle har et begrep om barns rettigheter og bruker det som et verktoey i arbeidet.

Et hoeydepunkt har vaert moete med det nasjonale barneombudet i Nicaragua. Dritkul dame! Hun har med seg et ungdomsraad som gir henne raad i arbeidet. Det var utrolig morsomt aa moete de!

Well, det var det jeg rakk i dag :-) kommer med mer fyldig oppdatering!

Krig, fred og klingende mynt

2008-09-29T01:23:00.000-07:00

I dag var jeg på frokostmøte med flere organisasjoner og stortingspolitikere fra flere partier ang. to stortingsmeldinger som omhandler norsk våpeneksport og nedrustning. Det var spennende å se hvo utbredt kravet om sluttbrukererklæring til NATO-land har blitt iløpet av de årene PRESS har jobbet med det. Flere av organisasjonene, og også politikerne, har dette som høyeste prioritert i forhold til endring av norsk utenrikspolitikk og praksis. Så får vi håpe at dette på sikt kan vippe Jonas Gahr Støre, som er mer og mer på gli.

Fremskrittspartiet deltok også, og kom med en del interessante innspill i debatten. Der organisasjonene var samstemte i at kontroll og humanitære hensyn skal være det styrende i de forsvarspolitiske avgjørelsene, mente representanten fra Fremskrittspartiet at næringshensyn var altfor lite ivaretatt i de to stortingsmeldingene. Han mente at man må kompromisse litt mellom humanitære hensyn og nærinsinteresser, fordi det er viktig å ta hensyn til de som lever av våpenproduksjonen også.

Jeg blir helt kvalm og nesten sjokka over sånne uttalelser! En ting er å ha en ideologi som har profitt som eneste siktemål, men det finnes mange gode krefter som lever etter denne ideologien men som klarer å ta nødvendige hensyn og unntak, for eksempel i utviklingspolitiske spørsmål. Det bør være en selvfølge at fred, menneskerettigheter og demokrati er hensyn som kommer før hensynet om hvor mye penger Norge og norske bedrifter kan få ut av industrien. Jeg vil faktisk kalle det å underkjenne menneskerettigheter.

Det er høyst problematisk at vi ikke har en enighet i Norge i dag om at vi skal bruke ressurser på å ha kontroll over våpenproduksjonen, og at det kan føre til tapte inntekter. Jeg grøsser med tanken på at det sitter folkevalgte på Tinget som mener at vi skal droppe sentrale rettigheter for å imøtekomme bedrifter. Var velgerne klar over dette? La norsk våpeneksport bli en sentral del av valgkampen før neste stortingsvalg!

Nestekjaerlighet.no

2008-09-25T05:49:00.000-07:00

Den fabelaktige filmskaperen Margreth Olin har relansert oppropet nestekjaerlighet.no - for en human asylpolitikk. Oppropet var i sin tid en kampanje for å få Regjeringen til å begynne å innfri i forhold til lovnadene fra Soria Moria-erklæringen. Gå inn på nestekjaerlighet.no og signer!
I dag ble kampanjen lansert i Trefoldighetskirken - med et bredt spekter av organisasjoner og bidragsytere til stede. Jeg fikk anledning til å holde en appell - den følger under.
Jeg skal forresten være med på "I kveld" på NRK2 i kveld, torsdag, kl. 22.20, sammen med Margreth Olin, for å snakke om nestekjaerlighet.no.

Kjære alle sammen,

Det gjør litt vondt å være her i dag. Man skulle ikke tro det var nødvendig å samles i Norge i 2008 for å kjempe for en human asylpolitikk. 3. september skjønte vi at det var nødvendig. Da presenterte Regjeringen, med Stoltenberg i spissen, sin strategi i anledning at antall mennesker på flukt i verden øker. Regjeringen bestemte seg for å ta grep om det økende antall asylsøkere som kommer til Norge, og den beste løsningen de fant var å gjøre livet vanskelig for svært mange mennesker, deriblant barn.

Regjeringens nye strategi handler om å ofre rettighetene til mennesker med behov for beskyttelse. Det er skuffende å se hvordan Regjeringen plutselig har snudd. Det er de samme politikerne, som for tre år siden snakket varmt og flammende for en ny, human asylpolitikk, som nå finner opp nye måter å utøve diskrimineringspolitikk på.

Jeg representerer mange ungdommer som jobber for asylbarns rettigheter. Våre medlemmer er ute på asylmottak og knytter nære bånd til asylsøkende barn fra hele verden. I løpet av denne Stortingsperioden har vi gledet oss over å kunne formidle ny Regjeringsplattform med gode lovnader, ny Utlendingslov som ivaretar barnets beste, og begynnende reform for å overføre enslige mindreårige asylsøkere til Barnevernet. Nå må vi dessverre fortelle barna vi kjenner på asylmottak at det ikke blir så bra likevel. Regjeringen synes ikke lenger at Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste er så viktig. Det ble en for stor politisk belastning å være ”snillistene” som ivaretar disse barnas behov for beskyttelse.

FNs barnerettskomité har uttalt at innvandringspolitiske hensyn aldri kan komme foran hensynet til barnets beste. Jeg synes det er vanskelig å se hvordan det er til et barn beste å ikke få være med foreldrene sine i mange år, som er konsekvensen av det nye lovforslaget om familiegjenforening.

Det er interessant å se hvordan Regjeringen finner opp nye måter å tolke Barnekonvensjonen på. I konvensjonen står det at man er barn opp til 18 års alder, men Regjeringen finner altså grunn til å si at barn mellom 16 og 18 år skal ha svakere vern enn den øvrige gruppa. Det er ikke lenger et ”sterkt menneskelig hensyn” at 16-åringer ikke har omsorgspersoner i hjemlandet. Det bør ifølge Regjeringen kvalifisere til utkastelse etter fylte 18 år. Jeg kan ikke se hvordan Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste er lagt til grunn, når man lar svært sårbare barn leve under så usikre og lite forutsigbare forhold.

Da jeg skulle researche til denne appellen gikk jeg inn på nettsamfunnet Facebook. Der fant jeg mange grupper med navn som ”Vi som hater innvandrere”, ”Nei til flere asylsøkere i Norge”, osv. Mye av det som står der egner seg ikke til å sitere i en kirke. Men det jeg fant ut er at det verserer mye usannheter, sammenblandinger, løgn og forvirringer blant de som støtter Regjeringens tiltak. I en tid med mye usannheter og spekulasjoner om asylsøkerne i befolkningen, kunne Regjeringen gått inn med tiltak for å bekjempe fordommer og grumsete holdninger. I stedet velger Regjeringen side med fremmedfrykten i et utspekulert politisk spill. Samtidig velger de side mot FN, mot barns rettigheter og mot alle oss som sitter her og de vi representerer. Jeg håper og tror at det gjør litt vondt for Regjeringen også, at de sover litt dårlig for tida. Men så håper jeg at de tenker på hvor vondt det faktisk gjør for de som blir rammet.

Batman go home!

2008-09-22T01:01:00.000-07:00

Jeg har fått en ny superhelt. Hun er 16 år og heter Andrea Sjøvoll.

Da jeg var lita var jeg en stor fan av Batman. Det er noe med folk som viser overnaturlige og ekstraordinære krefter i pressede situasjoner. I sommer kom det en ny Batman-film, og helten fra barndommen lever videre. Men Batman blir for min del danka ut av superhelten Andrea Sjøvoll.

16-åringen er leder i Bodø PRESS, og har vært engasjert i lokallaget så lenge noen kan huske. Forrige uke gikk Bodø PRESS ut sammen med Bodø SOS Rasisme og Bodø RU, mot Studentsammfunnet på Høgskolen og deres "Pimp's and hoe's nite". Organisasjonene mener at festen uskadeliggjør prostitusjon som fenomen, et fenomen som er uløselig knytta til narkotika, vold, organisert kriminalitet, menneskehandel og utnytting av barn.

Andrea sier til Avisa Nordland at hele festen er forkastelig, når den omtales som "The biggest and hippest party of the year" og at deltakere er studenter som utdanner seg til blant annet barnevernspedagoger, førskolelærer, sosionomer og sykepleiere. Les hele artikkelen her.

Dessverre er ikke de fleste bodøværinger like modne og reflekterte som Andrea Sjøvoll. Samfunnet i Bodø nekter å ta til seg kritikken. I tillegg har artikkelen på nett et langt kommentarfelt der diverse rask av studenter og trygdemisbrukere skriver inn og forsvarer festen - alle må da skjønne at dette er bare på gøy?

Nei, det er ikke på gøy. De millioner av barn som blir utnyttet på det groveste synes ikke det er gøy at deres skjebne blir tema-fest for studenter som senere skal forholde seg til disse problemstillingene. Takk og lov finnes det ungdommer som Andrea og resten av lokallaget som tør å gi disse barna en stemme.

Hadde jeg opplevd denne typen motstand som 16-åring hadde jeg antakelig lagt meg i fosterstilling og sagt unnskyld for at jeg er til. Andrea bare kjører på. Hun vet at hun har rett, selv om folk som er 10 og 20 år eldre enn henne prøver å bagatellisere utsagnene hennes. Det er nesten overnaturlig og iallefall ekstraordinært at 16-åringer er så tøffe. Derfor er Andrea min nye superhelt.

Førstkommende helg samles 70 superhelter på Jaer Skole på Nesodden. Der skal vi lære å være like kompromissløse over for barn, som det Andrea Sjøvoll og Bodø PRESS er. Vi skal lære å tørre å ta plass i det offentlige rom, og lære å redde verden lokalt. Kom på seminar og bli en superhelt!

Tja, Støre...

2008-09-16T14:09:00.000-07:00

Vel hjemme fra seminar på Lillehammer der møte med Jonas Gahr Støre var en av hovedingrediensene er det på sin plass å oppsummere litt. Først vil jeg si at seminaret var utrolig bra og spennende, og det var veldig fint å møte lederne fra de andre ungdomsorganisasjonene. I møte med blant annet et nettverk av flyktninger organisert under Norsk Fredssenter fikk vi som organisasjoner konkrete utfordringer på komplekse problemstillinger rundt det å involvere minoritetsungdom i organisasjonene og så videre. Spennende, og viktig å ta med seg videre!

I dag sto altså møte med Støre på dagsordenen. Vi fra ungdomsorganisasjonene og flyktningnettverket fikk i oppgave å forberede spørsmål sammen med elevene som går på Nansenskolen (en slags folkehøgskole). Først vil jeg si at ungdommene på Nansenskolen hadde utrolig god innsikt i utenrikspolitikk, det synes jeg er positivt og lovende, og det betyr stort potensiale for å engasjere ungdom.

Med bakgrunn i kommentarer fra mine lesere valgte jeg å formulere mitt hovedspørsmål til Støre rundt WTO og verdenshandel. Som jeg har skrevet om tidligere i bloggen min, ble det ingen WTO-avtale i sommer. Dette har konsekvenser begge veier i forhold til situasjonen for verdens barn. Helt konkret spurte jeg Støre om hva som var konsekvensene av å ikke få en avtale, og om Norge etter forhandlingsbruddet vurderer sine bilaterale handelsavtaler annerledes. Det har nettopp kommet en norsk offentlig utredning (sjekk ut NOU 2008:13) som tar for seg utviklingspolitikk i t bredt perspektiv, der det blant anet anbefales mer assymetiske handelsavtaler for å la Norge tape og u-land vinne.

Støres svar på dette var at han mener assymetriske avtaler er viktige og at det er god etisk praksis av Norge, men at dette i all hovedsak er symbolpolitikk og ikke noe som forandrer verden. Norge har nulltoll på import av varer fra såkalt MUL-land (minst utviklede land) men de står likevel for en nærmest ubetydelig del av Norges import og tjener lite på avtalene selv. Støre mente derfor at det er gjennom multilaterale avtaler gjennom WTO at man kan lage gode nok avtaler til at det skjer noe med fordelingen i verden, og at u-land for alvor kommer seg inn på i-landenes markeder. Jeg er helt på linje med Støre i at multilaterale grep er viktig, også for å mobilisere store i-land til bedre praksis, men jeg synes det er merkelig at han forholder seg så ukritisk til det å regulere handel gjennom WTO. Støre uttalte skuffelse over at forhandlingene brøt sammen, og mente at man kunne fått til en meget god avtale for alle. Det mener jeg er en korttenkt analyse av avtaleutkastet, når man i ettertid har hørt at Indias handelsminister mente at avtalen ville bety å frata 600 millioner indiske bønder sitt levegrunnlag, og liknende analyser fra andre lite utviklede land. Det er også allment kjent at WTO på ingen måte er en demokratisk organisasjon, men heller et stormaktspill, og den nevnte NOUen kritisere norsk utenrikspolitikk for ikke å jobbe mer for demokratiseringen av dette forumet. Dette var ikke noe tema i Støres analyse. Jeg fikk dessverre ikke noe oppfølgingsspørsmål, men alle dere som møter han på foredrag rundt om i Norge: heng på! Spør han om han VIRKELIG tror på WTO og om han ikke ser noen vanskeligheter med å regulere handelen gjennom denne organisasjonen.

Mye annen PRESS-politikk ble luftet på møtet. Ida fra Changemaker stilte spørsmål om sluttbrukererklæring til NATO-land og sporing og merking av norske våpen, som OGSÅ er anbefalinger fra den nevnte NOUen. Her ser jeg at Støre har myket opp linjene, og snakker faktisk positivt om mulig krav om sluttbrukererklæring. MEN dette må ifølge Støre skje på en måte som ikke krenker forholdet til våre allierte, så da får vi se om det er mulig for han å ta i dette på ordentlig i denne regjeringsperioden.

Bjarne fra LNU stilte spørsmål om asylinnstrammingene og hvordan han kan forsvare en politikk som bryter med Barnekonvensjonen. Svaret til Støre på dette spørsmålet var helt off-line, og han brukte det bare til å forsvare det etiske i å stramme inn istedet for å ha folk boende i Norge en kort periode for så å bli skuffet ved avslag. At han ikke har ryggmarg nok til å svare på konfrontasjonen om brudd på barns rettigheter kan tyde på flere ting:
a) han er egentlig uenig i politikken
b) det er ennå prosesser innad i regjeringen for å presisere tiltakene etter at organisasjoner som PRESS har opponert
c) han kan ikke Barnekonvensjonen
d) han liker ikke barn (og kan dermed kastes som politiker)

Kort oppsummert vil jeg si at møtet med Støre viser at vi har mye å gjøre. Støre framstår som svært selvsikker, men ved analyser av svarene hans ser man at det ligger mye usikkerhet i hvordan han skal forholde deg til ulike dilemmaer. Dette betyr, folkens, at her har vi en UNIK mulighet til påvirkning! Ta kontakt med meg dersom du lurer på hvordan barnerettsaktivister bør gå fram for å påvirke Norges utenrikspolitikk :-)

Hva skal jeg spørre Støre om?

2008-09-14T23:08:00.001-07:00

Jeg er på todagers seminar på ærverdige Nansenskolen på Lillehammer. Her er lederne for PRESS, OD, NU, Changemaker, LNU og Røde Kors Ungdom samla. I morgen skal vi møte Jonas Gahr Støre for å "samtale om et nytt Norge i en ny verden". Har du innspill til hva jeg skal spørre ham om? Handel og WTO er jo aktuelt som aldri før, våpenhandel likeså. Legg igjen et forslag til spørsmål eller tema i kommentarfeltet, så bli jeg glad :-)

Bilder fra sommerens beste festival

2008-09-13T10:53:00.000-07:00

En av våre fantastiske lokallagsmedlemmer har tatt initiativet til å lage et slideshow med bilder samla opp fra Nordic Summer Festival som vi hadde i Stockholm i august sammen med våre svenske og danske søsterorganisasjoner. Her er dokumentasjonen på at DU angrer på at du ikke var på sommerfestivalen, og dessuten gode grunner for å komme på leir neste år!

Redd for å miste den makta du har nå, Jens?

2008-09-12T08:36:00.000-07:00

Gatas Parlament er en av mine absolutte favoritt-grupper, både på grunn av bra musikk og bra innhold i det de synger om. Etter at regjeringa la fram nye asyltiltak i forrige uke, var Gatas raskt på plass med en ny låt; Rasist mot min vilje. Sjekk den ut her!

Veto mot WTO

2008-09-11T05:59:00.000-07:00

Forhandlingene om en ny handelsavtale innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO) brøt nok en gang sammen i sommer. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le.

Etter syv år med sporadiske forhandlingsrunder om en såkalt ”utviklingsavtale” innenfor handelsorganisasjonen WTO, ble det i sommer klart at vi står langt unna en enighet om hvordan verdenshandelen skal foregå. Profilerte akademikere og anerkjente organisasjoner fordeler seg i to steile fronter som krangler om konsekvensene av forhandlingsbruddet. I mellomtiden går verden fortsatt til helvete, og barns rettigheter blir brutt.

Den ene sida mener grovt sett at utkastet til handelsavtalen ikke var bra nok for verdens fattige, og at vi derfor skal juble over forhandlingsbruddet. Den andre siden mener at vi nå har mistet taket på en avtale som inneholdt mange nye regler som kunne ha hjulpet utviklingslandene veldig mye. Som barnerettsaktivist går det ikke an å være helt enig med noen.

Jeg er enig med Aksel Nærstad i Utviklingsfondet, som mener at avtaleutkastets bestemmelser om tollkutt ville gjort det vanskelig for utviklingsland å klare å produsere på et høyt nok nivå til å løfte landene ut av fattigdom. Jeg er også enig med Marte Nilsen i Attac, som mener at rammeverket rundt WTO og hele systemet det er bygget på er et svært dårlig utgangspunkt for en god handelsavtale.

Men mens verden venter på WTO, fortsetter verdenshandelen, stadig oftere regulert gjennom bilaterale og regionale handelsavtaler (avtaler mellom to eller flere land). Disse avtalene representerer ofte en dårlig deal for utviklingsland, ettersom det gjerne dreier seg om en symbolsk pengesum i støtte fra rike land i bytte mot fri tilgang på landets importmarked.

I tillegg har de siste månedenes matvarekrise gitt grunn til å slå alarm om at vi ikke har på plass noen sikkerhetsmekanisme som kan beskytte fattige land mot for eksempel hungersnød dersom prisene på mat svinger voldsomt. En handelsavtale kunne inneholdt en slik bestemmelse som hadde gjort liknende svingninger i framtiden mindre dramatiske.

Det er fakta faen at verdenshandelen påvirker barns rettigheter. Når barn dør av ureint vann, når barn ikke får gå på skole eller når barn må flykte fra sultkatastrofer, handler dette om en urettferdig verden der vi som har det godt har et ansvar. I PRESS tror vi på at endringer i verdens strukturer og måten vi fordeler ressurser på må til for at vi skal få en bra verden for alle barn. Historien viser at vi neppe får en slik ønsket endring gjennom WTO, men la oss ikke bli handlingslammede. Vi i PRESS vet at vi skal forandre verden!

No way, Jens!

2008-09-05T14:01:00.000-07:00

De siste dagene har det stormet rundt Regjeringens nye tiltak for å stramme inn asylpolitikken. PRESS har vært ledende i front mot flere av tiltakene, fordi vi mener at de er i strid med FNs Barnekonvensjon.

Allerede få timer etter at tiltakene var lagt fram, var PRESS på plass utenfor Statsministerens kontor med bannere og kamprop, sammen med flere andre organisasjoner. Du kan lese onsdagens pressemelding her: og du kan lese om spontanaksjonen her.

Spontanaksjonen og utspillet fikk mye medieomtale, les for eksempel
http://www.nrk.no/nyheter/1.6205698
http://www.klassekampen.no/54784/article/item/null
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/03/545691.html

I dag aksjonerte vi igjn foran Arbeiderpartiets landsstyremøte på Arbeidersamfunnets Plass. PRESS hadde tatt initiativ til markeringen, som samlet en bred allianse av organisasjoner, politiske partier og ungdomspartier.

Arbeiderpartiet var ikke interessert i å møte oss, men vi vet at ropene våre hørtes helt inn på møtet. Jens og folka kan bare vite at verken PRESS eller noen av de andre organisasjonene som var representert kommer til å gi oss med dette. Det er ikke greit å la barn lide som et svar på økt asyltilstrømning.