Regjeringen uten egenskaper

Soria Moria 2 er som en dårlig oppfølger til en i utgangspunktet middelmådig film. Der den forrige regjeringserklæringen lovet en human og rettferdig flyktning- og asylpolitikk, skal politikken i kommende periode være konsekvent. Der Soria Moria 1 i det minste lovet (dog ikke gjennomførte) en omsorgsreform for enslige mindreårige asylsøkere, slår SM2 fast at det ikke finnes ressurser i barnevernet til å gjennomføre dette i de neste fire år. Der SM1 forholder lover å forholde seg til UNHCR sine anbefalinger, tar SM2 konsekvensen av at flere har behov for beskyttelse ved å slå fast at det er greit å etablere praksis som er i strid med UNCHR sine anbefalinger. Samtidig skal politikken være i tråd med internasjonale konvensjoner. Konsekvent? Jeg tror ikke det.

Det er et slag i trynet for alle oss PRESS-aktivister å vite at vårt politiske arbeid for enslige mindreårige asylsøkere framover etter sigende vil være nytteløst. Skal vi orke å jobbe med statsbudsjettene? Skal vi fortsette med å male banner og stå foran Statsministerens kontor? Skal vi skrive flere leserinnlegg?

Jeg vet ikke med dere, men jeg orker iallefall ikke å sitte på rumpa og ikke gjøre noe for de foreldreløse asylsøkerbarna i fire år framover. Jeg vil at vi skal fortsette kampen. Kanskje er det mulig å snu Regjeringen. Kanskje finnes det noen der som etterhvert innser hva det er de har valgt.

For asylbarna er det viktig at vi fortsetter kampen. Selv om Regjeringen har gitt dem opp, kan ikke vi gjøre det.

Faktaene vi har ventet på

Nei, det er ikke sånn at 90% av alle asylsøkere som kommer til Norge bevisst skjuler sin identitet. UDI viser til at man kan snu dette tallet på hodet. Takk, Ida Børresen i UDI, for at dere bruker ressurser på å rydde opp i asyldebatten. I motsetning til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Politiets Fellesforbund, som bruker tid på å rote til debatten sånn at den passer inn i deres verdensbilde.

Fakta finnes her:

Jens eller Jensen?

PRESS har gjennomført en undersøkelse blant førstekandidatene til de politiske partiene om holdningene til enslige mindreårige asylsøkere. Det ser ut som om asylbarna får det bedre med Jensen enn med Jens etter valget. Les pressemeldinga vår:

- Arbeiderpartiet er bremseklossen for asylbarna

PRESS – Redd Barna Ungdom har gjennomført en undersøkelse blant de politiske partienes førstekandidater i alle fylker, for å finne ut hvilke partier som er mest positive til at enslige mindreårige asylsøkere skal få sin omsorg ivaretatt av barnevernet. Verst ut kommer Arbeiderpartiet, der ingen av førstekandidatene har svart at de ønsker en overføring av omsorgsansvaret.

Hva er det Arbeiderpartiet er i ferd med å utvikle seg til å bli? Dette partiet gikk inn for at asylbarn skulle ha de samme rettighetene som norske barn i den mye omtalte Soria Moria-erklæringen, men nå ser det ut som at asylbarna bare kan grue seg til en eventuell Soria Moria 2, sier leder i PRESS, Kirsten Kvalø.
Riktignok har de eventuelle regjeringspartnerne SV og SP en høy svarprosent, hvor alle svar slår fast at kandidatene er positive til omsorgsoverføring, men vi frykter at et dominerende Arbeiderparti kan bety spikeren i kista for den etterlengtede omsorgsreformen, uttaler Kvalø.

Partikandidatene ble forespurt om de ønsker en overføring av omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne fra UDI til barnevernet, og om de ønsker å jobbe for dette dersom de kommer inn på Stortinget. Best ut kommer partiet Venstre, hvor 13 av 19 kandidater har svart at de ønsker at enslige mindreårige skal få sin omsorg ivaretatt av barnevernet. SV og Rødt ligger hakk i hel med henholdsvis 12 og 11 positive svar. Kvalø forklarer hvorfor en omsorgsreform er så viktig:

Vi snakker om den viktigste barnepolitiske saken i Norge gjennom flere tiår. Dette er barn som har flyktet fra krig, tortur og forfølgelse, og som bærer med seg erfaringer vi ikke kan forestille oss. Flere titalls NGO-er og fageksperter har uttalt seg om viktigheten av en god og trygg omsorg for denne gruppen barn, og Regjeringen har også fått kommentarer fra FNs ekspertkomitè for barns rettigheter om at staten diskriminerer disse barna. Vi er også klar over at det kom flere barn enn man hadde forventet, men det er ingen god grunn til å legge hele reformen på is, slik det ser ut nå, sier Kvalø.

PRESS sin undersøkelse viser også at Fremskrittspartiet er svært positive til at asylbarn skal få en bedre omsorg. 9 av 19 førstekandidater for Frp har svart at de ønsker en omsorgsreform, og at de ønsker å jobbe for dette på Stortinget. Dette plasserer Frp som fjerde beste parti for asylsøkerbarna.

Skal man dømme etter vår undersøkelse ser det ut til at asylbarna i Norge får det bedre med Jensen enn med Jens etter valget. Dette bør være et tankekors for Arbeiderpartiet, som uttaler at de bygger sin politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Jeg imøteser gjerne en forklaring på dette fra Arbeiderpartiet, avslutter Kvalø.

Stor suksess med barnerettighetsfestival

150 ungdommer, Barneombudet, Barne- og Likestillingsdepartementet, bannermaling, rettighetsballoner, fotball, sekkeløp, teatergruppa Opplysningskontoret, konserter med Japee and the Funk Minority, Jester og Don Martin og Gatas Parlament. Det finnes ingen bedre måte å feire at Barnekonvensjonen er 20 år!

Bilder fra aksjon utenfor Arbeids- og Inkluderingsdepartemente

Flere har etterlyst litt bilder her på bloggen, og jeg er enig i at det er et forsømt område! Her kommer derfor noen bilder fra en veldig kul aksjon vi hadde i forrige uke, sammen med Unge Venstre, KrFU, Rød Ungdom, organisasjonen Grenseland, partiet Rødt og Sosialistisk Ungdom. Vi har alle sammen reagert på hvordan flyktning- og asylpolitikken har utviklet seg under den rød-grønne regjeringen. De lovet oss jo en human, rettsikker og solidarisk asylpolitikk, og ville ha et særlig fokus på enslige mindreårige asylsøkeres situasjon. Det har ikke blitt sånn i praksis, derfor rettet vi på Soria Moria-erklaringa med rød penn, og overleverte resultatet til statssekretær Laila Gustavsen fra AID, for å illustrere hvordan asylpolitikken ble i praksis. Hun var ikke helt enig med oss, men hva kan man vente fra den kanten...

Asyldebatt på ville veier

Lenge siden jeg har blogget nå, men her kommer et innlegg jeg har skrevet sammen med Mari Eifring, leder i Rød Ungdom. Det er viktig å bruke krefter på å si fra når asyldebatten tar så stygge vendinger som den har gjort i sommer:

Asyldebatt på ville veier

Årets agurksesong har gått hardt utover asylpolitikken. Vi har kommet til det punktet hvor vi debatterer hvorvidt det er en god idé å sende asylsøkere til Afrika uansett hvor de kommer fra, og om vi ikke egentlig bare kan kaste ut alle asylsøkere som kommer hit. Heldigvis er det et langt stykke igjen før vi er der i praktisk politikk, og det blir neppe aktuelt å sende asylsøkere på første fly til Tanzania uansett hva slags regjering vi ender opp med etter Stortingsvalget. Men likevel ser vi at de ekstreme debattantene lykkes med det som er målet, nemlig å male asyldebatten enda en nyanse brunere.

For jo mer ekstremt Frp og dels Høyre går ut, jo mer snubler regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen etter. Høyresida legger ut agnet, og de rødgrønne biter på, gang på gang. Derfor snakkes det ikke lenger om asylsøkere eller flyktninger som kommer hit, vi hører bare om den store ”asylflommen” eller ”asylstrømmen” som tilsynelatende renner konstant inn over landet. Alle partiene er enige i premisset om at ”asylflommen” må stoppes med alle midler før demningen Norge brister, og hele samfunnet risikerer å bli oversvømt. Dermed er det til slutt ikke noen motsetninger igjen i debatten, og det diskuteres kun hvor hardt det skal strammes inn, og hvor langt man kan gå i å innføre nye inhumane tiltak. De rødgrønne har ikke bare forflytta seg over på høyresidas banehalvdel, det ser til og med ut som de er i gang med å bytte drakter.

I en sådan stund er det fristende å spørre hva som egentlig skjedde med regjeringens forpliktelser til Soria Moria-erklæringen. I 2005, etter at Erna Solberg som kommunalminister hadde gjort forholdene for asylsøkere i Norge så ulevelige at hun gjorde seg fortjent til kallenavnet ”Jern-Erna”, ble vi lovet en etterlengtet ny kurs. Derfor var gleden stor da vi i Soria Moria-erklæringen kunne lese følgende lovnader: «Regjeringen vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Regjeringen vil sørge for samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingforvaltningen. Regjeringen vil forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.»

I dag, fire år senere, ser vi at praksis er noe helt annet. Vi ser at regjeringen tvert imot fører en flyktningpolitikk som ikke tar hensyn til UNHCRs anbefalinger. Regjeringen har laget utlendingspolitikk som er i strid med FNs barnekonvensjon, og dessverre har også regjeringen forverret vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og ikke overført omsorgsansvaret for disse til barnevernet. Med andre ord har Soria Moria-kursen som i et eventyr blitt forvandlet til en blåkopi av Jern-Ernas harde regime.

I konkurransen om å ha den strengeste asylpolitikken i Europa har regjeringen latt det gå hardt ut over de aller mest sårbare; de enslige asylsøkerbarna. I frykt for å framstå som «liberale» har Jens & co laget regler for disse barna som er klart i strid med FNs barnekonvensjon, og totalt fraveket konvensjonens sentrale prinsipp om barnets beste. Vi kan ikke se at det er til et foreldreløst asylsøkerbarns beste å få en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til fornyelse, som gjør at de blir pælmet ut av landet når de fyller 18 år. Det er også svært betenkelig at regjeringen tar i bruk DublinII-forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere, som gjør barna til kasteballer mellom europeiske land som kan ha svært avvikende standarder for behandling av barn.



Vi trenger en regjering som tør å stå opp for sin egen politikk og følge sine erklæringer. For uansett hvor mye regjeringen strammer inn asylpolitikken, vil Frp alltid komme med utspill om at regjeringa ”ikke har gjort noe som helst” for å stoppe «asylflommen» til Norge. Konkurransen om den kjipeste asylpolitikken er det nemlig Frp som vinner uansett, derfor ville regjeringa heller tjent på å føre den politikken de selv lovte velgerne i 2005 og som velgerne ville ha, enn å løpe andpustne bak Frp og ende opp som tapere.

Sleipt av reklamebransjen

Nettsiden gratisklaer.no er det siste tilskuddet i nye former for markedsføring. Ved å skape et "sosialt forum" skal folk lures til å gi fra seg mengder med opplysninger om seg selv, i bytte mot poenger som igjen kan gi gavekort på klær. Problemet oppstår når barn ned i niårsalderen, uten forutsetninger for å forstå at man her skal være på vakt, legger ut bilder og informasjon om seg selv. I verste fall snakker vi her om en stor database for folk som er interessert i å komme i kontakt med svært unge jenter.

For å bli medlem på siden må man registrere seg med fullt navn, adresse, postnummer og bosted. Det framkommer ingen steder hvem som får tilgang på disse opplysningene og hvordan de skal brukes. Som registrert medlem kan man begynne å samle på poeng, ved å invitere flere venner, og ved å delta i konkurranser som går ut på å se på firmalogoer, annonser eller liknende. Laster du opp bilder av deg selv og oppretter en bildedagbok, genererer det masse poeng. Poengene kan etter en viss sum innløses i gavekort i ulike kleskjeder.

Vilkårene for deltakelse i dette "sosiale mediet" er imidlertid litt uklart. Det framkommer etter en forespørsel at barn under 18 år ikke kan motta gavekort på klær, uansett hvor mange poeng de har samlet. Det er imidlertid ingen ting som hindrer barn føst etter 1991 å registrere seg og delta i konkurransene og aktivitetene på siden. Med andre ord: nettstedet har ingen skrupler med å la barn utsettes for svært pågående markedsføring, fordekt som konkurranse og morsomme aktiviteter.

Prisen barna må betale for dette kan være høy. Omfanget av internettrelaterte overgrep i Norge er stigende, og et problem det er vanskelig å kontrollere. Barn er ofte i forkant av utviklingen når det gjelder bruk av sosiale medier. Voksne forstår ofte ikke omfanget av hva de må lære barna sine for å unngå ubehageligheter på nett. Misforholdet mellom barnas bruk og foreldrenes kompetanse er et problem vi har vært klar over i lengre tid, og som mange begynner å ta inn over seg. Da er det bransjens ansvar å ta høyde for hvilke utfordringer som kan oppstå når barn bruker tjenester, og sørge for å beskytte barna, heller enn å utnytte dem i markedsføring på en helt tankeløs måte.