Soria Moria 2 er som en dårlig oppfølger til en i utgangspunktet middelmådig film. Der den forrige regjeringserklæringen lovet en human og rettferdig flyktning- og asylpolitikk, skal politikken i kommende periode være konsekvent. Der Soria Moria 1 i det minste lovet (dog ikke gjennomførte) en omsorgsreform for enslige mindreårige asylsøkere, slår SM2 fast at det ikke finnes ressurser i barnevernet til å gjennomføre dette i de neste fire år. Der SM1 forholder lover å forholde seg til UNHCR sine anbefalinger, tar SM2 konsekvensen av at flere har behov for beskyttelse ved å slå fast at det er greit å etablere praksis som er i strid med UNCHR sine anbefalinger. Samtidig skal politikken være i tråd med internasjonale konvensjoner. Konsekvent? Jeg tror ikke det.
Det er et slag i trynet for alle oss PRESS-aktivister å vite at vårt politiske arbeid for enslige mindreårige asylsøkere framover etter sigende vil være nytteløst. Skal vi orke å jobbe med statsbudsjettene? Skal vi fortsette med å male banner og stå foran Statsministerens kontor? Skal vi skrive flere leserinnlegg?
Jeg vet ikke med dere, men jeg orker iallefall ikke å sitte på rumpa og ikke gjøre noe for de foreldreløse asylsøkerbarna i fire år framover. Jeg vil at vi skal fortsette kampen. Kanskje er det mulig å snu Regjeringen. Kanskje finnes det noen der som etterhvert innser hva det er de har valgt.
For asylbarna er det viktig at vi fortsetter kampen. Selv om Regjeringen har gitt dem opp, kan ikke vi gjøre det.
