Ytringsfrihet for enhver pris?

I dag var det folkemøte på Tverlandet i Bodø kommune om etablering av nytt asylmottak. Motstanden, som for øvrig har kommet godt til syne gjennom diverse nett-debatter, har nå fått ansikt. Ikke bare ett ansikt, men ganske mange.

Bodø PRESS møtte opp på møtet for å gjøre sitt for å klargjøre en del ting og fortelle om asylsøkende barn og hvilket ansvar vi har for disse. Dessverre er deler av tverlandets befolkning så kalde om hjertet at dette ikke nådde inn.

For et år siden sa de som led av fremmedfrykt at: "jeg er ikke rasist, men..."
I dag har de droppet å gjemme seg bak den setninga. Jeg har ikke noe lyst til å publisere det folk sier i debattforum i dag.

Jeg lurer veldig på hva debattredaktører trekker som grense for hva som er greit og hva som ikke er greit å si i en debatt. Jeg har selvsagt respekt for ytringsfriheten, men jeg kjenner at jeg ikke har noe lyst til at asylsøkere skal lese dette. Grensene for hva som skal tillates av ytringer blir stadig forflyttet.

Bodø PRESS er vanvittig tøffe som tør å kjempe asylbarns kamp på møter der de risikerer å møte kjentfolk på den andre siden av bordet. Vi trenger flere som dem!

Et mer uavhengig barneombud

Husker du stormen rundt oppnevnelsen av Barneombudet tidlig i år? La oss ta en kort repetisjon: Reidar Hjermann hadde sittet som barneombud i en periode à fire år, og en ny åremålsperiode ble utlyst. Etter Lov om barneombud har hvert barneombud anledning til å sitte i to perioder à fire år. Det ville også Reidar, så han søkte stillingen da den ble utlyst for ca. et år siden.

Det hører med til historien at PRESS ringte til Barne- og Likestillingsdepartementet da stillingen ble utlyst, på vegne av en kandidat til stillingen. Da fikk vi opplyst om at det trolig var lite poeng i å søke stillingen, ettersom det lå i kortene at Reidar kom til å bli reoppnevnt som praksis hadde vært for alle de foregående barneombudene.

8. februar kom bomben: Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen offentliggjorde utnevnelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. PRESS benyttet oppmerksomheten rundt utnevnelsen til å påpeke at måten departementet utnevner barneombud på ikke er særlig heldig for ombudets uavhengighet. Det er vanskelig å være vaktbikkje ovenfor sin arbeidsgiver, var vårt mantra.

PRESS fikk mye oppmerksomhet, og flere begynte å sette søkelyset på ombudets uavhengighet. Ordet "vaktbikkje" ble nevnt i hver eneste sammenheng man snakket eller skrev om Barneombudet, og snart visste hele nasjonen at FN hadde vært kritisk til måten Norge utnevner sine Barneombud på.

Snart tok saken en mer tabloid vinkling, da det ble kjent at statsråden og det nyoppnevnte Barneombudet var noe i nærheten av omgangsvenner. Saken antok nå uante dimensjoner og folk så for alvor behovet for et uavhengig barneombud. Media startet tidenes heksejakt, og saken endte blodig da Manuela Ramin-Osmundsen måtte sitte på pressekonferanse sammen med statsministeren og innrømme at hun hadde løyet for ham, og at hun derfor valgte å gå fra statsrådposten.

Få timer etterpå valgte også Kraby å trekke seg. På en uke hadde man fått et nytt barneombud, mistet en statsråd og deretter mistet det nye barneombudet. Hva nå?

For mange var det naturlig at det sittende barneombudet Reidar Hjermann burde få en oppreisning for Manuelas vennetjeneste-oppnevning av Ida Hjort Kraby. Hundrevis av kommentarer og innlegg fremhevet den stakkars skadeskutte Hjermann som det eneste barneombudet som var nasjonen verdig. PRESS mente at man ikke bare kunne reoppnevne hjermann uten noen ny søknadsprosess, når alle var enige om at den forrige prosessen hadde vært skandaløs. I tillegg var vi ikke hundre prosent fornøyd med det Hjermann hadde fått til i sin første periode, og vi ville derfor at han skulle bli vurdert mot andre kandidater igjen.

Dette utspillet var trolig medvirkende til at stillingen ble lyst ut på nytt. Departementet benyttet nå et profesjonelt rekrutteringsbyrå, og prosessen endte i at Hjermann ble reoppnevnt, og barneombudet fikk endelig ro til å jobbe for barn.

For vår del har det ikke stoppet der. Det er fortsatt et problem at barneombudet blir ansatt av de som ombudet skal passe på. "Vaktbikkje i bånd" har blitt en kjent metafor for dilemmaet. Vi hadde også et møte med Hjermann på vårparten, der han innrømmet at hele reoppnevningsprosessen gjorde at han ikke hadde så lett for å gå ut mot Barne- og Likestillingsdepartementet.

Etter striden om Barneombudet leverte Erna Solberg og Olemic Thommessen fra Høyre et privat forslag om å utrede utnevnelsen av de statlige ombudene, for å styrke deres uavhengighet. Dette har resultert i et forslag fra regjeringen om å endre lovene slik at både Barneombudet, Forbrukerombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet skal få sitte i bare en periode à seks år - uten mulighet for reoppnevning.

Dette er et godt stykke på veien for å sikre ombudenes uavnegighet. Fortsatt gjenstår det å se på hvorvidt utnevnelser bør foretas av departement eller ikke. Et annet aspekt er at barn ikke har noen stemme i prosessen med å utnevne sin talsperson. Det høres kanskje uoverkommelig ut å legge til rette for det, men se til Irland: der er det nasjonale Barne- og Ungdomsrådet tungt inne i prosess og avgjørelse før det utnevnes nye ombud.

Barneombudet er en norsk oppfinnelse. Det skulle bare mangle at vi er et foregangsland for et godt fungerende ombud. Fortsatt må radikale endringer til, og vi skal presse på videre. Departementets lovforslag tar oss et langt steg framover!

Mangfolds- og ekskluderingsåret 2008

2008 skulle være det store mangfolds- og inkluderingsåret. Så langt i år har jeg lagt merke til en ting som representerer denne satsninga, nemlig nettsida www.nyorge.no, som det for tiden er reklame for på trikker og t-baner i Oslo. Nettsida er en slags guide til hvordan minoriteter kan få seg jobb i kulturlivet, eller noe sånt. For å være helt ærlig er det litt vanskelig å skjønne intensjonen med denne siden. Men jeg er sikker på at den har kostet staten noen millioner kroner.

Derimot har det skjedd mange ting på ekskluderingsfronten i Norge i 2008. For eksempel la Regjeringen fram 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken, som forklares med at det er viktig å sende signaler til de vi ikke vil ha i Norge. Ifølge media skyller en "asylflom" inn over Norge (som om det var en naturkatastrofe). Hele 15 000 mennesker antas å finne veien til Norge. Derfor må Regjeringen bryte barns rettigheter, ved for eksempel å holde barn borte fra foreldrene sine i minst fire år, eller å sende enslige mindreårige asylbarn tilbake til krigsherja områder når de fyller 18 år.

Regjeringen fant heller ingen midler til å gi enslige asylbarn omsorg under barnevernet, som de faktisk har rett til, i 2008. Enslige asylbarn skal fortsette å bo på asylmottak i uoverskuelig framtid. Dette er ikke god inkluderingspolitikk.

I statsbudsjettet for 2008 er denne "satsningen" på inkludering og mangfold øremerket 36,2 millioner kroner. Som altså har resultert i en nettside. I tillegg "vil etablerte institusjoner og ordninger bli utfordret til å utvikle en flerkulturell aktivitetsprofil i 2008 innenfor sine respektive budsjettrammer", ifølge en egen stortingsmelding om mangfolds- og inkluderingsåret 2008.

Hurra for Norge!

Hva nå, USA?

USA er ett av to land i verden som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen. Ikke fordi de ikke har mulighet, men fordi de ikke vil.

Det andre landet som ikke har ratifisert er Somalia, hvis du lurte. Somalia har vært mer eller mindre uten styresmakt en del år, og det gjør det litt vanskelig å ratifisere en bindende konvensjon.

USA, for sin del, skylder litt på føderalstatsystemet som gjør det vanskelig å overprøve med nasjonalt bindende konvensjoner. Men mange er også helt ærlige om at barnekonvensjonen bare ikke passer inn i det amerikanske samfunn. Stikkord: abort ved tenåringsgraviditet, foreldres rettigheter, bruk av barn (altså mennesker under 18 år) i krigshandlinger, dødsstraff for barn, adgang for barnevernet til å ta barn med makt, barns medvirkning.

Er vi virkelig SÅ forskjellige?? Er et flertall av innbyggerne i USA FOR dødsstraff for barn og MOT barnevern? Ja, konvensjonen ER radikal på mange måter, men 190 av 192 land er enig i innholdet og at rettighetene kan være med å sikre en felles stndard for hvordan vi skal behandle barn.

I dag velges USAs nye president. Det betyr kanskje nye muligheter for å vurdere ratifisering av barnekonvensjonen? Jeg brukte to minutter i dag til googling for å prøve å finne ut om barnekonvensjonen har vært et tema i valgkampen hos noen av kandidatene. Det mest relevante jeg fant var et innlegg på en konservativ, katolsk hjemmeside som hevdet at med Barack Obama som president ville det være fritt fram for sosialistiske bevegelser å presse gjennom radikale dokumenter som barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og andre styggedommer.

Det er ingen nyhet at USA har stor påvirkning på hele resten av verden, på godt og vondt. Dette gjenspeiles i den voldsomme interessen for den amerikanske valgkampen her i Norge. Kanskje kan en eventuell ratifisering i USA gjøre at resten av verden blir flinkere til å følge opp barnekonvensjonen i eget land? Noe videre analyse har jeg ikke kompetanse til å begi meg inn på. Derimot regner jeg det for sikkert at ratifisering av barnekonvensjonen i USA kan gjøre livet til USAs 80 millioner barn bedre, og det bør jo være grunn nok til å ratifisere?

Godt valg!

Kidsa har alltid rett til asyl, sjølsagt!

Her er en liten video fra fellesdemoen/singelslippet 25. oktober. Dette var en demonstrasjon som samla 40 organisasjoner og 1000 mennesker som er mot Regjeringens innstramminger i asylpolitikken. PRESS fokuserte som vanlig på hvordan dette går ut over barn. Som kjent har vi fått med oss gutta i Gatas Parlament som har laga to sanger om asylpolitikk som vi har gitt ut sammen med dem. Singlene kan kjøpes for 20 kroner hos PRESS, eller så kan man melde seg inn (det koster også 20 kroner) og få den helt gratis!

Man lyver ikke til barn!

7. oktober ble Statsbudsjettet for 2009 publisert. Denne publikasjonen er intet mindre enn spikeren i kista for prosjektet med overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til Barnevernet.

Statsbudsjettet for 2009 inneholder IKKE midler til bygging av omsorgssentre for enslige mindreårieg asylsøkere mellom 15 og 18 år. Jeg spør meg hva i all verden som skjedde med de 5 millionene man fikk for å "forberede" omsorgsovertakelse i 2008? Departementet mener at overføring ikke er faglig forsvarlig akkurat nå. Det synes jeg er en merkelig analyse, når Randi Reese som er fagforeningsleder for barnevernspedagoger mener at barnevernet er absolutt kompetente til å ha ansvaret for denne gruppen barn.

Politikere har fått gjentatt kravene om bedre omsorg for flyktningbarn i årevis. NGOer har presset på, Barneombudet har presset på, FN har presset på, barn har presset på. Etter hvert har flere og flere blitt enige med oss. I Soria Moria-erklæringen av 2005 lover den rød-grønne Regjeringen å overføre omsorgsansvaret for alle EMA til barnevernet. Dette løftet kan vi se bort fra. Den rød-grønne regjeringen har ingen flere statsbudsjett igjen for å oppfylle løftet, og innfri asylbarns rettigheter.

Dessverre er det ingen nyhet at politikere bryter løfter. Derimot er de fleste enige om at man lyver ikke til barn. Mange barn som bor på mottak har sittet der i årevis og ventet på at deres rettigheter skal innfris. De var lovet en bedre omsorg i 2009. Nå er det ingen som vet om det kommer til å skje noen gang.

Sist jeg leste Barnekonvensjonen, sto det da vitterlig i artikkel 1 at barnealderen gjelder opp til 18 år. Den rød-grønne Regjeringen har funnet nye måter å tolke dette på. Om man er mellom 15 og 18 har man visst ikke særlig behov for barnerettigheter. Spesielt ikke hvis man er foreldreløs flyktning fra et krigsherjet land. Regjeringen skal neste år få kommentarer fra FNs barneretskomitè om hvordan de oppfyller barns rettigheter. Man kan vel ikke si annet enn at de har stilt seg lagelig til hogg.

"Viljen er en verdensmakt", sier Henrik Ibsen. Alle VET at det er mulig i Norge, både økonomisk og faglig, å gi asylsøkerbarn den omsorgen de har rett til. Det er viljen det skorter på, og for meg er det det som skuffer mest.

PRESS hadde planlagt å dra til Hvalstad asylmottak 7. oktober for å feire med barna på mottaket, hvis det gikk som vi forventet og vi kunne se fram mot en omsorgsovertakelse. Vi hadde ikke noe lyst til å dra og fortelle at det ikke gikk sånn. Derfor fikk barneminister Anniken Huitfeldt togbillettene våre. Vi krever at hun personlig drar rundt til alle landets asylmottak for enslige mindreårige og forteller hvorfor det ikke finnes vilje i Regjeringen til å gi barna den omsorgen de har rett til. Jeg ønsker henne lykke til.

Hola fra Nicaragua

Jeg er for tiden i Nicaragua paa prosjektreise sammen med hovedstyret til Redd Barna, som jeg er medlem av. Vi er her for aa faa et inntrykk av Redd Barna sitt programarbeid. Nicaragua er en av tre land der Norge er saakalt Managing Member, det betyr av vi har ansvar for programmet paa en maaate paa vegne av den internasjonale Redd Barna Alliansen.

Nicaragua-programmet er et utrolig spennende program! Folkene som jobber paa landkontoret her er innmari kompetente og kule. Vi har faatt reist litt rundt i Nicaragua og sett ulike prosjekter med bred tematisk variasjon. Her er prosjekter om hvordan beskytte seg i naturkatastrofer, det er utdanning og hjelp til funksjonshemmede barn, det er helsearbeid og mye mer.

For meg er det beste med hele programmet at det er saa opptatt av paavirkning og langsiktige loesninger. Redd Barna har lokale samarbeidsorganisasjoner som paavirker kommunale budsjetter til aa bruke mer paa utdanning og helse, og det er i det hele tatt en bra tankegang omkring plassering av ansvar for barnerettigheter hos myndighetene. Det er ogsaa veldig morsomt aa hoere hvordan alle snakker om barnerettigheter her; ordfoerere, skolebarn, laerere, sivilforsvaret, alle har et begrep om barns rettigheter og bruker det som et verktoey i arbeidet.

Et hoeydepunkt har vaert moete med det nasjonale barneombudet i Nicaragua. Dritkul dame! Hun har med seg et ungdomsraad som gir henne raad i arbeidet. Det var utrolig morsomt aa moete de!

Well, det var det jeg rakk i dag :-) kommer med mer fyldig oppdatering!

Krig, fred og klingende mynt

I dag var jeg på frokostmøte med flere organisasjoner og stortingspolitikere fra flere partier ang. to stortingsmeldinger som omhandler norsk våpeneksport og nedrustning. Det var spennende å se hvo utbredt kravet om sluttbrukererklæring til NATO-land har blitt iløpet av de årene PRESS har jobbet med det. Flere av organisasjonene, og også politikerne, har dette som høyeste prioritert i forhold til endring av norsk utenrikspolitikk og praksis. Så får vi håpe at dette på sikt kan vippe Jonas Gahr Støre, som er mer og mer på gli.

Fremskrittspartiet deltok også, og kom med en del interessante innspill i debatten. Der organisasjonene var samstemte i at kontroll og humanitære hensyn skal være det styrende i de forsvarspolitiske avgjørelsene, mente representanten fra Fremskrittspartiet at næringshensyn var altfor lite ivaretatt i de to stortingsmeldingene. Han mente at man må kompromisse litt mellom humanitære hensyn og nærinsinteresser, fordi det er viktig å ta hensyn til de som lever av våpenproduksjonen også.

Jeg blir helt kvalm og nesten sjokka over sånne uttalelser! En ting er å ha en ideologi som har profitt som eneste siktemål, men det finnes mange gode krefter som lever etter denne ideologien men som klarer å ta nødvendige hensyn og unntak, for eksempel i utviklingspolitiske spørsmål. Det bør være en selvfølge at fred, menneskerettigheter og demokrati er hensyn som kommer før hensynet om hvor mye penger Norge og norske bedrifter kan få ut av industrien. Jeg vil faktisk kalle det å underkjenne menneskerettigheter.

Det er høyst problematisk at vi ikke har en enighet i Norge i dag om at vi skal bruke ressurser på å ha kontroll over våpenproduksjonen, og at det kan føre til tapte inntekter. Jeg grøsser med tanken på at det sitter folkevalgte på Tinget som mener at vi skal droppe sentrale rettigheter for å imøtekomme bedrifter. Var velgerne klar over dette? La norsk våpeneksport bli en sentral del av valgkampen før neste stortingsvalg!

Nestekjaerlighet.no

Den fabelaktige filmskaperen Margreth Olin har relansert oppropet nestekjaerlighet.no - for en human asylpolitikk. Oppropet var i sin tid en kampanje for å få Regjeringen til å begynne å innfri i forhold til lovnadene fra Soria Moria-erklæringen. Gå inn på nestekjaerlighet.no og signer!
I dag ble kampanjen lansert i Trefoldighetskirken - med et bredt spekter av organisasjoner og bidragsytere til stede. Jeg fikk anledning til å holde en appell - den følger under.
Jeg skal forresten være med på "I kveld" på NRK2 i kveld, torsdag, kl. 22.20, sammen med Margreth Olin, for å snakke om nestekjaerlighet.no.

Kjære alle sammen,

Det gjør litt vondt å være her i dag. Man skulle ikke tro det var nødvendig å samles i Norge i 2008 for å kjempe for en human asylpolitikk. 3. september skjønte vi at det var nødvendig. Da presenterte Regjeringen, med Stoltenberg i spissen, sin strategi i anledning at antall mennesker på flukt i verden øker. Regjeringen bestemte seg for å ta grep om det økende antall asylsøkere som kommer til Norge, og den beste løsningen de fant var å gjøre livet vanskelig for svært mange mennesker, deriblant barn.

Regjeringens nye strategi handler om å ofre rettighetene til mennesker med behov for beskyttelse. Det er skuffende å se hvordan Regjeringen plutselig har snudd. Det er de samme politikerne, som for tre år siden snakket varmt og flammende for en ny, human asylpolitikk, som nå finner opp nye måter å utøve diskrimineringspolitikk på.

Jeg representerer mange ungdommer som jobber for asylbarns rettigheter. Våre medlemmer er ute på asylmottak og knytter nære bånd til asylsøkende barn fra hele verden. I løpet av denne Stortingsperioden har vi gledet oss over å kunne formidle ny Regjeringsplattform med gode lovnader, ny Utlendingslov som ivaretar barnets beste, og begynnende reform for å overføre enslige mindreårige asylsøkere til Barnevernet. Nå må vi dessverre fortelle barna vi kjenner på asylmottak at det ikke blir så bra likevel. Regjeringen synes ikke lenger at Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste er så viktig. Det ble en for stor politisk belastning å være ”snillistene” som ivaretar disse barnas behov for beskyttelse.

FNs barnerettskomité har uttalt at innvandringspolitiske hensyn aldri kan komme foran hensynet til barnets beste. Jeg synes det er vanskelig å se hvordan det er til et barn beste å ikke få være med foreldrene sine i mange år, som er konsekvensen av det nye lovforslaget om familiegjenforening.

Det er interessant å se hvordan Regjeringen finner opp nye måter å tolke Barnekonvensjonen på. I konvensjonen står det at man er barn opp til 18 års alder, men Regjeringen finner altså grunn til å si at barn mellom 16 og 18 år skal ha svakere vern enn den øvrige gruppa. Det er ikke lenger et ”sterkt menneskelig hensyn” at 16-åringer ikke har omsorgspersoner i hjemlandet. Det bør ifølge Regjeringen kvalifisere til utkastelse etter fylte 18 år. Jeg kan ikke se hvordan Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste er lagt til grunn, når man lar svært sårbare barn leve under så usikre og lite forutsigbare forhold.

Da jeg skulle researche til denne appellen gikk jeg inn på nettsamfunnet Facebook. Der fant jeg mange grupper med navn som ”Vi som hater innvandrere”, ”Nei til flere asylsøkere i Norge”, osv. Mye av det som står der egner seg ikke til å sitere i en kirke. Men det jeg fant ut er at det verserer mye usannheter, sammenblandinger, løgn og forvirringer blant de som støtter Regjeringens tiltak. I en tid med mye usannheter og spekulasjoner om asylsøkerne i befolkningen, kunne Regjeringen gått inn med tiltak for å bekjempe fordommer og grumsete holdninger. I stedet velger Regjeringen side med fremmedfrykten i et utspekulert politisk spill. Samtidig velger de side mot FN, mot barns rettigheter og mot alle oss som sitter her og de vi representerer. Jeg håper og tror at det gjør litt vondt for Regjeringen også, at de sover litt dårlig for tida. Men så håper jeg at de tenker på hvor vondt det faktisk gjør for de som blir rammet.

Batman go home!

Jeg har fått en ny superhelt. Hun er 16 år og heter Andrea Sjøvoll.

Da jeg var lita var jeg en stor fan av Batman. Det er noe med folk som viser overnaturlige og ekstraordinære krefter i pressede situasjoner. I sommer kom det en ny Batman-film, og helten fra barndommen lever videre. Men Batman blir for min del danka ut av superhelten Andrea Sjøvoll.

16-åringen er leder i Bodø PRESS, og har vært engasjert i lokallaget så lenge noen kan huske. Forrige uke gikk Bodø PRESS ut sammen med Bodø SOS Rasisme og Bodø RU, mot Studentsammfunnet på Høgskolen og deres "Pimp's and hoe's nite". Organisasjonene mener at festen uskadeliggjør prostitusjon som fenomen, et fenomen som er uløselig knytta til narkotika, vold, organisert kriminalitet, menneskehandel og utnytting av barn.

Andrea sier til Avisa Nordland at hele festen er forkastelig, når den omtales som "The biggest and hippest party of the year" og at deltakere er studenter som utdanner seg til blant annet barnevernspedagoger, førskolelærer, sosionomer og sykepleiere. Les hele artikkelen her.

Dessverre er ikke de fleste bodøværinger like modne og reflekterte som Andrea Sjøvoll. Samfunnet i Bodø nekter å ta til seg kritikken. I tillegg har artikkelen på nett et langt kommentarfelt der diverse rask av studenter og trygdemisbrukere skriver inn og forsvarer festen - alle må da skjønne at dette er bare på gøy?

Nei, det er ikke på gøy. De millioner av barn som blir utnyttet på det groveste synes ikke det er gøy at deres skjebne blir tema-fest for studenter som senere skal forholde seg til disse problemstillingene. Takk og lov finnes det ungdommer som Andrea og resten av lokallaget som tør å gi disse barna en stemme.

Hadde jeg opplevd denne typen motstand som 16-åring hadde jeg antakelig lagt meg i fosterstilling og sagt unnskyld for at jeg er til. Andrea bare kjører på. Hun vet at hun har rett, selv om folk som er 10 og 20 år eldre enn henne prøver å bagatellisere utsagnene hennes. Det er nesten overnaturlig og iallefall ekstraordinært at 16-åringer er så tøffe. Derfor er Andrea min nye superhelt.

Førstkommende helg samles 70 superhelter på Jaer Skole på Nesodden. Der skal vi lære å være like kompromissløse over for barn, som det Andrea Sjøvoll og Bodø PRESS er. Vi skal lære å tørre å ta plass i det offentlige rom, og lære å redde verden lokalt. Kom på seminar og bli en superhelt!

Tja, Støre...

Vel hjemme fra seminar på Lillehammer der møte med Jonas Gahr Støre var en av hovedingrediensene er det på sin plass å oppsummere litt. Først vil jeg si at seminaret var utrolig bra og spennende, og det var veldig fint å møte lederne fra de andre ungdomsorganisasjonene. I møte med blant annet et nettverk av flyktninger organisert under Norsk Fredssenter fikk vi som organisasjoner konkrete utfordringer på komplekse problemstillinger rundt det å involvere minoritetsungdom i organisasjonene og så videre. Spennende, og viktig å ta med seg videre!

I dag sto altså møte med Støre på dagsordenen. Vi fra ungdomsorganisasjonene og flyktningnettverket fikk i oppgave å forberede spørsmål sammen med elevene som går på Nansenskolen (en slags folkehøgskole). Først vil jeg si at ungdommene på Nansenskolen hadde utrolig god innsikt i utenrikspolitikk, det synes jeg er positivt og lovende, og det betyr stort potensiale for å engasjere ungdom.

Med bakgrunn i kommentarer fra mine lesere valgte jeg å formulere mitt hovedspørsmål til Støre rundt WTO og verdenshandel. Som jeg har skrevet om tidligere i bloggen min, ble det ingen WTO-avtale i sommer. Dette har konsekvenser begge veier i forhold til situasjonen for verdens barn. Helt konkret spurte jeg Støre om hva som var konsekvensene av å ikke få en avtale, og om Norge etter forhandlingsbruddet vurderer sine bilaterale handelsavtaler annerledes. Det har nettopp kommet en norsk offentlig utredning (sjekk ut NOU 2008:13) som tar for seg utviklingspolitikk i t bredt perspektiv, der det blant anet anbefales mer assymetiske handelsavtaler for å la Norge tape og u-land vinne.

Støres svar på dette var at han mener assymetriske avtaler er viktige og at det er god etisk praksis av Norge, men at dette i all hovedsak er symbolpolitikk og ikke noe som forandrer verden. Norge har nulltoll på import av varer fra såkalt MUL-land (minst utviklede land) men de står likevel for en nærmest ubetydelig del av Norges import og tjener lite på avtalene selv. Støre mente derfor at det er gjennom multilaterale avtaler gjennom WTO at man kan lage gode nok avtaler til at det skjer noe med fordelingen i verden, og at u-land for alvor kommer seg inn på i-landenes markeder. Jeg er helt på linje med Støre i at multilaterale grep er viktig, også for å mobilisere store i-land til bedre praksis, men jeg synes det er merkelig at han forholder seg så ukritisk til det å regulere handel gjennom WTO. Støre uttalte skuffelse over at forhandlingene brøt sammen, og mente at man kunne fått til en meget god avtale for alle. Det mener jeg er en korttenkt analyse av avtaleutkastet, når man i ettertid har hørt at Indias handelsminister mente at avtalen ville bety å frata 600 millioner indiske bønder sitt levegrunnlag, og liknende analyser fra andre lite utviklede land. Det er også allment kjent at WTO på ingen måte er en demokratisk organisasjon, men heller et stormaktspill, og den nevnte NOUen kritisere norsk utenrikspolitikk for ikke å jobbe mer for demokratiseringen av dette forumet. Dette var ikke noe tema i Støres analyse. Jeg fikk dessverre ikke noe oppfølgingsspørsmål, men alle dere som møter han på foredrag rundt om i Norge: heng på! Spør han om han VIRKELIG tror på WTO og om han ikke ser noen vanskeligheter med å regulere handelen gjennom denne organisasjonen.

Mye annen PRESS-politikk ble luftet på møtet. Ida fra Changemaker stilte spørsmål om sluttbrukererklæring til NATO-land og sporing og merking av norske våpen, som OGSÅ er anbefalinger fra den nevnte NOUen. Her ser jeg at Støre har myket opp linjene, og snakker faktisk positivt om mulig krav om sluttbrukererklæring. MEN dette må ifølge Støre skje på en måte som ikke krenker forholdet til våre allierte, så da får vi se om det er mulig for han å ta i dette på ordentlig i denne regjeringsperioden.

Bjarne fra LNU stilte spørsmål om asylinnstrammingene og hvordan han kan forsvare en politikk som bryter med Barnekonvensjonen. Svaret til Støre på dette spørsmålet var helt off-line, og han brukte det bare til å forsvare det etiske i å stramme inn istedet for å ha folk boende i Norge en kort periode for så å bli skuffet ved avslag. At han ikke har ryggmarg nok til å svare på konfrontasjonen om brudd på barns rettigheter kan tyde på flere ting:
a) han er egentlig uenig i politikken
b) det er ennå prosesser innad i regjeringen for å presisere tiltakene etter at organisasjoner som PRESS har opponert
c) han kan ikke Barnekonvensjonen
d) han liker ikke barn (og kan dermed kastes som politiker)

Kort oppsummert vil jeg si at møtet med Støre viser at vi har mye å gjøre. Støre framstår som svært selvsikker, men ved analyser av svarene hans ser man at det ligger mye usikkerhet i hvordan han skal forholde deg til ulike dilemmaer. Dette betyr, folkens, at her har vi en UNIK mulighet til påvirkning! Ta kontakt med meg dersom du lurer på hvordan barnerettsaktivister bør gå fram for å påvirke Norges utenrikspolitikk :-)

Hva skal jeg spørre Støre om?

Jeg er på todagers seminar på ærverdige Nansenskolen på Lillehammer. Her er lederne for PRESS, OD, NU, Changemaker, LNU og Røde Kors Ungdom samla. I morgen skal vi møte Jonas Gahr Støre for å "samtale om et nytt Norge i en ny verden". Har du innspill til hva jeg skal spørre ham om? Handel og WTO er jo aktuelt som aldri før, våpenhandel likeså. Legg igjen et forslag til spørsmål eller tema i kommentarfeltet, så bli jeg glad :-)

Bilder fra sommerens beste festival

En av våre fantastiske lokallagsmedlemmer har tatt initiativet til å lage et slideshow med bilder samla opp fra Nordic Summer Festival som vi hadde i Stockholm i august sammen med våre svenske og danske søsterorganisasjoner. Her er dokumentasjonen på at DU angrer på at du ikke var på sommerfestivalen, og dessuten gode grunner for å komme på leir neste år!

Redd for å miste den makta du har nå, Jens?

Gatas Parlament er en av mine absolutte favoritt-grupper, både på grunn av bra musikk og bra innhold i det de synger om. Etter at regjeringa la fram nye asyltiltak i forrige uke, var Gatas raskt på plass med en ny låt; Rasist mot min vilje. Sjekk den ut her!

Veto mot WTO

Forhandlingene om en ny handelsavtale innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO) brøt nok en gang sammen i sommer. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le.

Etter syv år med sporadiske forhandlingsrunder om en såkalt ”utviklingsavtale” innenfor handelsorganisasjonen WTO, ble det i sommer klart at vi står langt unna en enighet om hvordan verdenshandelen skal foregå. Profilerte akademikere og anerkjente organisasjoner fordeler seg i to steile fronter som krangler om konsekvensene av forhandlingsbruddet. I mellomtiden går verden fortsatt til helvete, og barns rettigheter blir brutt.

Den ene sida mener grovt sett at utkastet til handelsavtalen ikke var bra nok for verdens fattige, og at vi derfor skal juble over forhandlingsbruddet. Den andre siden mener at vi nå har mistet taket på en avtale som inneholdt mange nye regler som kunne ha hjulpet utviklingslandene veldig mye. Som barnerettsaktivist går det ikke an å være helt enig med noen.

Jeg er enig med Aksel Nærstad i Utviklingsfondet, som mener at avtaleutkastets bestemmelser om tollkutt ville gjort det vanskelig for utviklingsland å klare å produsere på et høyt nok nivå til å løfte landene ut av fattigdom. Jeg er også enig med Marte Nilsen i Attac, som mener at rammeverket rundt WTO og hele systemet det er bygget på er et svært dårlig utgangspunkt for en god handelsavtale.

Men mens verden venter på WTO, fortsetter verdenshandelen, stadig oftere regulert gjennom bilaterale og regionale handelsavtaler (avtaler mellom to eller flere land). Disse avtalene representerer ofte en dårlig deal for utviklingsland, ettersom det gjerne dreier seg om en symbolsk pengesum i støtte fra rike land i bytte mot fri tilgang på landets importmarked.

I tillegg har de siste månedenes matvarekrise gitt grunn til å slå alarm om at vi ikke har på plass noen sikkerhetsmekanisme som kan beskytte fattige land mot for eksempel hungersnød dersom prisene på mat svinger voldsomt. En handelsavtale kunne inneholdt en slik bestemmelse som hadde gjort liknende svingninger i framtiden mindre dramatiske.

Det er fakta faen at verdenshandelen påvirker barns rettigheter. Når barn dør av ureint vann, når barn ikke får gå på skole eller når barn må flykte fra sultkatastrofer, handler dette om en urettferdig verden der vi som har det godt har et ansvar. I PRESS tror vi på at endringer i verdens strukturer og måten vi fordeler ressurser på må til for at vi skal få en bra verden for alle barn. Historien viser at vi neppe får en slik ønsket endring gjennom WTO, men la oss ikke bli handlingslammede. Vi i PRESS vet at vi skal forandre verden!

No way, Jens!

De siste dagene har det stormet rundt Regjeringens nye tiltak for å stramme inn asylpolitikken. PRESS har vært ledende i front mot flere av tiltakene, fordi vi mener at de er i strid med FNs Barnekonvensjon.

Allerede få timer etter at tiltakene var lagt fram, var PRESS på plass utenfor Statsministerens kontor med bannere og kamprop, sammen med flere andre organisasjoner. Du kan lese onsdagens pressemelding her: og du kan lese om spontanaksjonen her.


Spontanaksjonen og utspillet fikk mye medieomtale, les for eksempel
http://www.nrk.no/nyheter/1.6205698
http://www.klassekampen.no/54784/article/item/null
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/03/545691.html

I dag aksjonerte vi igjn foran Arbeiderpartiets landsstyremøte på Arbeidersamfunnets Plass. PRESS hadde tatt initiativ til markeringen, som samlet en bred allianse av organisasjoner, politiske partier og ungdomspartier.

Arbeiderpartiet var ikke interessert i å møte oss, men vi vet at ropene våre hørtes helt inn på møtet. Jens og folka kan bare vite at verken PRESS eller noen av de andre organisasjonene som var representert kommer til å gi oss med dette. Det er ikke greit å la barn lide som et svar på økt asyltilstrømning.