Tja, Støre...

Vel hjemme fra seminar på Lillehammer der møte med Jonas Gahr Støre var en av hovedingrediensene er det på sin plass å oppsummere litt. Først vil jeg si at seminaret var utrolig bra og spennende, og det var veldig fint å møte lederne fra de andre ungdomsorganisasjonene. I møte med blant annet et nettverk av flyktninger organisert under Norsk Fredssenter fikk vi som organisasjoner konkrete utfordringer på komplekse problemstillinger rundt det å involvere minoritetsungdom i organisasjonene og så videre. Spennende, og viktig å ta med seg videre!

I dag sto altså møte med Støre på dagsordenen. Vi fra ungdomsorganisasjonene og flyktningnettverket fikk i oppgave å forberede spørsmål sammen med elevene som går på Nansenskolen (en slags folkehøgskole). Først vil jeg si at ungdommene på Nansenskolen hadde utrolig god innsikt i utenrikspolitikk, det synes jeg er positivt og lovende, og det betyr stort potensiale for å engasjere ungdom.

Med bakgrunn i kommentarer fra mine lesere valgte jeg å formulere mitt hovedspørsmål til Støre rundt WTO og verdenshandel. Som jeg har skrevet om tidligere i bloggen min, ble det ingen WTO-avtale i sommer. Dette har konsekvenser begge veier i forhold til situasjonen for verdens barn. Helt konkret spurte jeg Støre om hva som var konsekvensene av å ikke få en avtale, og om Norge etter forhandlingsbruddet vurderer sine bilaterale handelsavtaler annerledes. Det har nettopp kommet en norsk offentlig utredning (sjekk ut NOU 2008:13) som tar for seg utviklingspolitikk i t bredt perspektiv, der det blant anet anbefales mer assymetiske handelsavtaler for å la Norge tape og u-land vinne.

Støres svar på dette var at han mener assymetriske avtaler er viktige og at det er god etisk praksis av Norge, men at dette i all hovedsak er symbolpolitikk og ikke noe som forandrer verden. Norge har nulltoll på import av varer fra såkalt MUL-land (minst utviklede land) men de står likevel for en nærmest ubetydelig del av Norges import og tjener lite på avtalene selv. Støre mente derfor at det er gjennom multilaterale avtaler gjennom WTO at man kan lage gode nok avtaler til at det skjer noe med fordelingen i verden, og at u-land for alvor kommer seg inn på i-landenes markeder. Jeg er helt på linje med Støre i at multilaterale grep er viktig, også for å mobilisere store i-land til bedre praksis, men jeg synes det er merkelig at han forholder seg så ukritisk til det å regulere handel gjennom WTO. Støre uttalte skuffelse over at forhandlingene brøt sammen, og mente at man kunne fått til en meget god avtale for alle. Det mener jeg er en korttenkt analyse av avtaleutkastet, når man i ettertid har hørt at Indias handelsminister mente at avtalen ville bety å frata 600 millioner indiske bønder sitt levegrunnlag, og liknende analyser fra andre lite utviklede land. Det er også allment kjent at WTO på ingen måte er en demokratisk organisasjon, men heller et stormaktspill, og den nevnte NOUen kritisere norsk utenrikspolitikk for ikke å jobbe mer for demokratiseringen av dette forumet. Dette var ikke noe tema i Støres analyse. Jeg fikk dessverre ikke noe oppfølgingsspørsmål, men alle dere som møter han på foredrag rundt om i Norge: heng på! Spør han om han VIRKELIG tror på WTO og om han ikke ser noen vanskeligheter med å regulere handelen gjennom denne organisasjonen.

Mye annen PRESS-politikk ble luftet på møtet. Ida fra Changemaker stilte spørsmål om sluttbrukererklæring til NATO-land og sporing og merking av norske våpen, som OGSÅ er anbefalinger fra den nevnte NOUen. Her ser jeg at Støre har myket opp linjene, og snakker faktisk positivt om mulig krav om sluttbrukererklæring. MEN dette må ifølge Støre skje på en måte som ikke krenker forholdet til våre allierte, så da får vi se om det er mulig for han å ta i dette på ordentlig i denne regjeringsperioden.

Bjarne fra LNU stilte spørsmål om asylinnstrammingene og hvordan han kan forsvare en politikk som bryter med Barnekonvensjonen. Svaret til Støre på dette spørsmålet var helt off-line, og han brukte det bare til å forsvare det etiske i å stramme inn istedet for å ha folk boende i Norge en kort periode for så å bli skuffet ved avslag. At han ikke har ryggmarg nok til å svare på konfrontasjonen om brudd på barns rettigheter kan tyde på flere ting:
a) han er egentlig uenig i politikken
b) det er ennå prosesser innad i regjeringen for å presisere tiltakene etter at organisasjoner som PRESS har opponert
c) han kan ikke Barnekonvensjonen
d) han liker ikke barn (og kan dermed kastes som politiker)

Kort oppsummert vil jeg si at møtet med Støre viser at vi har mye å gjøre. Støre framstår som svært selvsikker, men ved analyser av svarene hans ser man at det ligger mye usikkerhet i hvordan han skal forholde deg til ulike dilemmaer. Dette betyr, folkens, at her har vi en UNIK mulighet til påvirkning! Ta kontakt med meg dersom du lurer på hvordan barnerettsaktivister bør gå fram for å påvirke Norges utenrikspolitikk :-)