Gratulerer med dagen, barnekonvensjonen!

I dag er FNs barnekonvensjon 20 år og mye spennende skjer. Mest spennende er lanseringa av vår nye kampanje Go Ratify, som du kan sjekke ut her.

Poster også et innlegg som Kirsty fra studentlaget har skrevet, vi prøver å få det på trykk, men hvis ikke kan det jo komme til nytte her:

Obama må anerkjenne barns rettigheter

Etter 20 år er det i dag bare Somalia og USA som ikke har ratifisert FNs Barnekonvensjon. Det bør vår statsminister minne USAs president om 10. desember.

Barnebursdag
Barn må få en stemme i de voksnes verden. I år fyller Barnekonvensjonen 20 år, en feiring for både vokse og barn. Barn er blant samfunnets mest sårbare, i krig og i fred. Barnekonvensjonen har satt fokus på dette, ved å heve spørsmål om barnas rettigheter opp til nasjonalt og internasjonalt nivå. Ingen annen av FNs konvensjoner har fått så stor oppslutning.

Barnekonvensjonen er en menneskerettighetskonvensjon som ble dannet for å sikre barnas rett til å være barn. Etter et tiår med forhandlinger mellom stater og frivillige organisasjoner ble den til i 1989. I dag er det kun Somalia og USA som ikke har ratifisert konvensjonen.

Liten stemme
Barn er sårbare. Barn blir ofte ikke blir betraktet som individer, men som et vedheng til de voksne, og deres stemme forsvinner i prosesser som er viktige for dem. Selv i Norge er det er ikke en selvfølge å regne med at barn skal påvirke beslutningsprosessen rundt egne liv.

Barnekonvensjonen har ført til at myndighetene i mange land for første gang har begynt å undersøke hvordan det egentlig står til med barn. Ikke som et påheng til deres foreldre, men som individer med egne, stadfestede rettigheter. I 2003 bestemte Stortinget at barnekonvensjonen skulle bli en del av norsk lov. Lovfesting kan imidlertid ikke trylle bort brudd på konvensjonen.

Barnekonvensjonen eksponerer barnas behov som individer for det offentlige lys. Den skal vokte mot at barns behov blir skjøvet til side for å skape plass for de voksne, rasjonelle, kostnadsminimerende samfunnshensyn. Vi trenger den nettopp for å belyse barnets side av saken. Vi tenker kanskje at Barnekonvensjonen er noe som barn i utkanten av vår verden har bruk for, men barnekonvensjonens betydning er høyst levende i vårt eget samfunn. Dette kommer klart fram når barnets rettigheter brytes i omstridte temaer som for eksempel at det sitter mindreårige sammen med voksne i norske fengsler. De som snakker litt lavere må man høre ekstra nøye på.

USA og Somalia utenfor
Barnekonvensjonen er svært anerkjent i internasjonal sammenheng. Ingen annen menneskerettighetskonvensjon har fått så stor oppslutning. Myndighetene som har ratifisert den påtar seg en forpliktelse til å følge opp kravene og standardene som fastsettes og plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barnets rettigheter i Genève. Somalia, et land som per i dag mangler et fungerende styresett, har forståelig nok ikke ratifisert den. Det har heller ikke USA gjort. USA signerte konvensjonen først i 1995, men ratifiseringen har uteblitt.

Det har oppstått stor rabalder rundt dette spørsmålet i USA. Høylytte røster fra den konservative fløyen sår tvil om konvensjonens formål og organisasjonene som støtter den. Lobbyorganisasjoner som Parental Rights hevder at konvensjonen svekker familien som institusjon. Det er en redsel for statlig innblanding i forhold til foreldrerollen og en frykt for at barnekonvensjonen skal underminere hjemmeskoleordningen som man verner så godt om. Videre beskrives FN av de konservative lobbyorganisasjonene som en elitistisk institusjon som ikke har forutsetninger for å ta hånd om sensitive familiesaker. Når argumentene mot barnekonvensjonen stadig jamføres med en påstått trussel mot den amerikanske grunnloven, er det ikke vanskelig å skjønne at polariseringen i denne debatten har direkte gått på bekostning av barn i USA. I dag har 20 amerikanske delstater i USA livsvarig fengselsstraffer for mindreårige barn, noe som klart strider mot Barnekonvensjonen.

Mye av det som hevdes om barnekonvensjonen fra lobbyorganisasjonene i USA er ren løgn. I barnekonvensjonen fremheves foreldreansvaret tydelig, og det står eksplisitt at familien er det viktigste i et barns liv. Det å ratifisere barnekonvensjonen utgjør heller ikke noen trussel mot den amerikanske grunnloven – den er uansett hevet over alle andre lover.

Flaut
Fordi landet er en så betydelig aktør i internasjonale spørsmål, er det særlig viktig at USA skriver under. For et år siden uttalte presidentkandidaten Barack Obama at han syntes det er flaut at USA har somlet så lenge med å ratifisere Barnekonvensjonen. Obama mottar fredsprisen 10. desember, som president i et land som ikke har ratifisert et nesten universelt menneskerettighetslovverk. Et lovverk med stor betydning for amerikanske barn.

Støtt arbeidet
Vi ønsker at USA bidrar til å sette et godt eksempel ved å legitimere arbeidet for barns rettigheter i sitt eget land, og skaper en god plattform for andre land. Vi oppfordrer vår statsminister til å gi uttrykk for vår støtte i arbeidet for barns rettigheter. Barnekonvensjonen setter fokus på et område som kan gjøre det bedre for barn i USA. Men barn i andre land vil om mulig dra enda større nytte av at verdens mektigste stat anerkjenner deres rettigheter. Det handler om å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv fordi de ikke er voksne. Barna må få en stemme og voksne må tale deres sak.

Gratulerer
Vi feirer Barack Obama 10. desember som en fredsprisvinner med mange gode visjoner og intensjoner. Han har vist seg som et historisk symbol på håp og optimisme for den allmenne amerikaner og restaurert USAs ansikt utad. Obama er klar over at han tar imot en pris også for fredsarbeidet han skal gjøre i fremtiden. Etter at optimismens høykonjunktur i Oslo i desember har lagt seg kan fredsprisvinneren godt starte med Barnekonvensjonen. Det er et godt steg på veien for en bedre verden for barn.